Gir et langtidsopphold på institusjon varig tilbakeføring til arbeidslivet?

Er "leirskolemodellen" effektiv rehabilitering?

Langtidssykmeldte kan bli henvist til lange rehabiliteringsopphold utenfor allfarvei, for å gjenvinne funksjon og komme seg tilbake i jobb. Staten er oppdragsgiver. Forskningsdokumentasjon er mangelvare. Er dette veien å gå?                                                                                                                                                                         

Blogg

Personer med muskel- og skjelettplager står for nærmere 50 prosent av sykefraværet i Norge. Gruppen representerer dermed den mest brukte diagnosen ved sykmelding. Diffuse smerter og komplekse årsakssammenhenger kan gjøre tilbakeføringen spesielt utfordrende. Spørsmålet er om det er riktig å sende langtidssykmeldte med diffuse plager på langvarige rehabiliteringsopphold. Gir dette en faktisk varig effekt med tanke på tilbakeføring til arbeid?

Statlige midler

Vi har flere eksempler på rehabiliteringssentra som tildeles statlige midler for å drive med denne formen for tilbakeføringstiltak. Pasientene pakker sekken, setter seg i bil, tog, buss eller fly og reiser på flere uker lange rehabiliteringsopphold. Felles for disse menneskene er at de er sykmeldt, ofte over lengre tid. Noen har ikke engang en jobb å gå tilbake til. De fleste har mer eller mindre diffuse plager fra muskel- og skjelettapparatet. Altså uten biologiske funn. Mange kaller dem «vanskelige» pasienter. Vi vet ikke riktig hva som skal til for at disse menneskene skal kunne komme seg ut i arbeidslivet.

Helsepersonell

Hva skjer så på disse rehabiliteringssentrene? Jo, de blir møtt av tverrfaglige team; leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, idrettspedagoger, sykepleiere med flere. Mye av behandlingen baserer seg på en kognitiv terapeutisk strategi, med trening som et viktig element. Tanken er at de skal «mestre» seg tilbake til arbeidslivet - gjerne i grupper. Oppnå bedret funksjon. Både kognitiv terapi og trening har vist seg å være effektive tiltak mot smerte og for bedre funksjon, fysisk så vel som mentalt.

Hva med arbeidslivsdeltakelse?

Effekt

Pasientene bor på sentrene og møter mennesker i samme situasjon. Snakker med hverandre om ulike problemer. Som ofte er mange. Bor sammen, trener sammen, lever sammen. Fjernt fra livet «der hjemme». En pause fra hverdagen og familien. Tanken er nok god.

Etter fire til åtte uker på rehabilitering kan det være grunn til å spørre om effekten heller har vært motsatt. «Virkeligheten» kommer som et sjokk, og borte er den trygge institusjonen med helsepersonell på alle kanter. Pasienten har kommet hjem. Livet er igjen uforutsigbart. Oppfølgingen mangler. Eller er oppfølgingen der? Den bør være der. Og den bør være skreddersydd. Siden veien tilbake til det lokale Nav-kontoret er særdeles kort.

Alternativ

Så kan vi spørre hva som er alternativet. Nærheten til arbeidslivet finner vi ikke på fjellet eller i skogen. Denne nærheten har vist seg viktig for tilbakeføring.

Vi behøver gode studier som ser på effekten av disse tiltakene, og sammenligner med enklere tiltak lokalt. Rehabiliteringssenteret AiR Kompetansesenter er i gang med en slik studie. Men dette holder selvsagt ikke for å komme med nasjonale anbefalinger. Vi må ha flere gode studier i fremtiden. Studier som kan gi oss svarene på hva som er effektive tilbakeføringsmodeller for ulike pasientgrupper.

For det kan være at tilbakeføringsprogram med tiltak lokalt og på arbeidsplassen, er mer effektive enn leirskolemodellen.

Dersom tilbakeføring til arbeid er målet.

John Henry Strupstad

» Vis regler for kommentarer

Regler for kommentarer

  1. Diskuter sak, ikke person, og skriv helst under med fullt navn.
  2. Fysioterapeuten har redaktøransvar for alt som publiseres.
  3. Rasistiske, sjikanerende og andre uønskede innlegg vil bli fjernet.
  4. Meld gjerne fra om innlegg du synes er upassende til fysioterapeuten@fysio.no
Kommentarer ved hjelp av Disqus