Taushet og utydelighet er ikke lenger gull

I denne bloggen har jeg tenkt å fundere en del over fysioterapiens rolle og identitet i samfunnet. Innen profesjonsforskningen bruker en gjerne å skille grovt mellom yrker og profesjoner. Et yrke betegnes gjerne som et ansettelsesforhold forbundet med bestemte arbeidsoppgaver, som for eksempel en produksjonsarbeider eller en direktør. Man kan altså ha en varierende utdanningsbakgrunn i en rekke yrker, mens profesjonene typisk krever en bestemt utdanningsbakgrunn. Profesjonene har en større faglig autonomi og utøver ofte en aktiv rolle for å definere hvilke rammer som gjelder for sin profesjonsutøvelse.

Blogg

Innenfor helsefagene har vi en lang rekke statlige autorisasjoner, men definisjonen på en profesjon hviler ikke på utdanning alene. En profesjon kjennetegnes også av en viss selvjustis og at den definerer hvor grensene går for hva profesjonen kan og ikke kan gjøre. I tillegg er det som regel en sammenheng mellom utdanningsnivå, graden av autonomi og oppslutningen om profesjonsorganisasjoner. Man finner som regel bare en interesseorganisasjon for sterke profesjoner som leger, tannleger, advokater og rørleggere, og svært få er ikke medlemmer av sin profesjonsorganisasjon.

Samtidig er det typisk at samfunnet delegerer noen oppgaver til de mest kompetente profesjonene med klare kvalitetskrav og overlater enkelte beslutninger til profesjonsutøverneses faglige skjønn. Dette gjør også at visse profesjoner er gitt tillit til å fatte beslutninger som delvis overstyrer det demokratiske grunnprinsipp at vi skal ha like regler for alt og alle.

Av åpenbare grunner, så er det for eksempel best at kirurgen har autonomi til å bruke sitt faglige skjønn til å foreta beslutninger om inngrepets type og omfang mens operasjonen pågår. Det ligger også eksplisitt i profesjonenes utdannelse at man dyrker ferdigheter og opparbeiding av et godt faglig skjønn.

I vårt hierarkiske helsevesen, ser man gjerne avtagende vektlegging av autonomi og godt faglig skjønn jo kortere utdanningstiden er. Men også innenfor andre typiske håndverksyrker hender det at samfunnet tildeler monopol på visse oppgaver til bestemte håndverksprofesjoner som elektrikere og rørleggere. Fordelen er at kvaliteten på tjenesten gjerne blir jevnere og høyere. Ulempen er at monopoliserte tjenester kan bli dyrere for samfunnet.

Yrke eller profesjon

I dette perspektivet lurer jeg ofte på om fysioterapi er et yrke eller en profesjon. Splittelse i flere interesseorganisasjoner er noe man sjelden finner hos typiske profesjoner. Et annet moment er at når en rekke fysioterapeuter med takstkompetanse i manuellterapi ikke bruker sin tildelte rett til å være primærkontakt, så begynner jeg igjen å tvile på at fysioterapi er en profesjon. Godt kvalifiserte fysioterapeuter er gitt et ansvar som primærkontaktrollen, fordi samfunnet mener vi kan ta dette ansvaret og fylle oppgaven på en god måte. Men mange av fysioterapeutene er altså ikke villige til å påta seg dette ansvaret. Hvor bevisst er vi egentlig på hvilke signaler profesjonen/yrket gir til samfunnet med slik atferd? 

Tenk om vi hadde hatt en monopolordning for helsetjenester innen muskel- og skjelettlidelser. Sist torsdag påminnet Dagbladet oss om at det er langt fram. I et forsideoppslag og en magasinreportasje om smertebehandling av hverdagsplager i avisens uendelige rekke av mer eller mindre intetsigende forsideselgende helsebudskap. Over fem sider med delikate bilder brettes det ut hvordan man skal bli ”Smertefri uten piller”. Akupunktur, soneterapi, refleksologi, naprapati, osteopati og kiropraktikk blir behørig nevnt som alternativer til smertepiller. Dagbladet beskriver ”våre eksperter” som en homøopat fra Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon som får lov til å snakke for sin syke mor, og Legemiddelverkets medisinske fagdirektør og lege, og en medieviter fra Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling som det offentliges røst i panelet.

På den ene siden kan det sikkert være bra at fysioterapi overhodet ikke nevnes sammen med udokumenterte alternative behandlingsformer.  På den annen side kan en bli forarget over at ledende representanter for våre statlige organer, ikke nevner at fysioterapi er et veldokumentert pillefritt smertebehandlingsalternativ. Hva kan grunnene være til at fysioterapi glemmes? 

For utydelige?

Jeg spør meg selv om det skyldes at fysioterapeuter er for utydelige med sitt faglige budskap. Kan det skyldes at vi for ofte lar andre yrkesgrupper og profesjoner bestemme hvem og hva vi skal behandle? Vi ser at andelen pasienter med akutte og periodiske muskel- og skjelettlidelser går nedover, mens andelen kroniske sykdommer øker hos fysioterapiklinikkene i primærhelsetjenesten. Dermed kan fysioterapeutens rolle som smertebehandler også bli mer utvannet og utydelig. Etter min mening bør fysioterapeutene gi tydeligere signaler om hvem vi kan hjelpe, og hvem vi ikke kan hjelpe. Det er for eksempel velkjent at en rekke henvisninger til spesialisttjenesten har feil adresse. Nylig lot man en fysioterapeut på en nevrokirurgisk poliklinikk i Sverige gå gjennom ventelisten. En stor andel av pasientene viste seg å være feilhenvist, og gjennomgangen førte til at ventelisten ble redusert fra  et år til tre uker. Det er også grunn til å tro at en del av henvisningene til fysioterapi gjelder problemstillinger som ikke kan hjelpes eller burde henvises andre steder. Hva gjør vi med henvisninger til fysioterapi? Det hadde det vært interessant å forske mer på.

Blir vi passive mottakere av alt som henvises fra andre yrkesgrupper, og mangler vi faglig selvtillit til å ta ansvar og utøve et tydelig profesjonelt skjønn? Hvor bevisst er vi at vi gjennom yrkesutøvelsen forvalter et samfunnsansvar og betydelige trygdemidler og tar ansvar for at midlene brukes på en effektiv og god måte? Jeg frykter at faglig utydelighet og langvarig taushet i det offentlige rom kan straffe seg for fysioterapien.

Jan Magnus Bjordal

» Vis regler for kommentarer

Regler for kommentarer

  1. Diskuter sak, ikke person, og skriv helst under med fullt navn.
  2. Fysioterapeuten har redaktøransvar for alt som publiseres.
  3. Rasistiske, sjikanerende og andre uønskede innlegg vil bli fjernet.
  4. Meld gjerne fra om innlegg du synes er upassende til fysioterapeuten@fysio.no
Kommentarer ved hjelp av Disqus