En students hverdag

Fremtidsutsikter for fysioterapistudenter

Fysioterapi omfatter kropp, hode, funksjon og bevegelse, men også samfunn og kultur i sammenheng med kropp; så lett og så komplisert. Like komplisert som for en fysioterapistudent å skulle dele tanker om studiet, faget og ikke minst; fremtiden.

Blogg

Én ting jeg har oppdaget i løpet av mine snart to og et halvt år på fysioterapiutdanningen er at det er så enkelt å gjøre noe, men samtidig så komplekst fordi vi alltid skal ha noe ”i bakhue”. Bakhuematerialet er, slik jeg har forstått det, forebygging, behandling og samfunn. Det er skade og smerte. Også funksjon, psyke, kommunikasjon, omgivelser, habilitering, rehabilitering, ressurser og begrensinger er viktig og notere seg (med sprittusj) bak øret. 

”Stakkars, stakkars student, skikkelig forvirra”, tenker dere kanskje? Stemmer det altså, noen ganger svært forvirret, andre ganger ekspert i eget hode, men er det ikke litt slik studietiden er? La meg illustrere med et eksempel fra en fysioterapistudents hverdag: En student i praksis skal foreta en fysioterapeutisk undersøkelse og har forberedt seg godt med navneskilt, klippede negler, god litteratur, repetisjon av praktiske ferdigheter og et ferdig utarbeidet notatark der det bare er å fylle inn.

Pasienten kommer inn og anamnesen begynner. Hva skjer nå da(!?), samtalen følger ikke notatarkets utforming i det hele tatt, får bare notere og tegne litt på siden her da og satse på at jeg husker det etterpå.

Smerteanamnese – viktig. Søren klype glemte å spørre om alkoholforbruk, hvordan vil du beskrive smerten sa du? Burde notert hvor mange trappetrinn det var i hjemmet og hvor høye dørstokkene er. Ro ned nå.

På tide å undersøke holdning og postural kontroll, kanskje ikke i den rekkefølgen, eller jo, kanskje. Det gikk jo fint! Ser ned mot gulvet, glemte visst å be pasienten om å ta av joggesko med tykk såle. Ser enda lenger ned og oppdager at navneskiltet henger opp-ned og på skjeiva. 

Undersøker bevegelighet i underekstremiteter, tenker på anamnesen, har fremdeles ikke spurt om alkoholforbruk. Hvor viktig er det da tro? Kneet mangler noen grader på full ekstensjon, her har vi ting å jobbe med, er i siget nå, fin flyt. Hva skjer nå da? Pasienten forteller om utstråling i venstre ben, så var det nerverotsaffeksjon mot høyre. Ja, har lest noe om det der en gang. Må skrible og tegne litt, registrerer omstilling i pasientens respirasjon, synes nok det er greit med en pause fra svette, skjelvende studenthender.

Sånn, kun translatoriske tester og palpasjon igjen. Oi! Hvordan var det grepet ved traksjon av nakke igjen, kanskje like greit å bare ta tak i ørene og dra til, i tilfelle grepet i nakken blir feil. Svært palpasjonsøm der ja, unnskyld, og unnskyld igjen for at jeg må spørre; ”drikker du mye? Ja, alkohol ja?” 

Det er en kjent sak at det er i praksis, etter noen runder med grundig teori, at man virkelig lærer og bitene i det fysioterapeutiske puslespillet litt etter litt faller på plass. Ettersom det er et ti-tusen-biters puslespill det er snakk om, begynner jeg å skjønne at man aldri blir ferdig utlært som fysioterapeut. Og jeg innser også at det er veldig positivt: man kan lære noe nytt hver uke, resten av karrieren! 

Apropos karriere. Og apropos overskriften; fysioterapistudentenes fremtid. Jeg har vært så heldig i studietiden min, at jeg har fått masse gode medstudenter og venner på utdanningen i Oslo, de andre utdanningsstedene i landet og også i utlandet. Felles for alle er at de har hørt at det er vanskelig å få jobb som fysioterapeut. I tillegg frykter de at turnusordningen beveger seg i samme retning som medisinstudentenes; flere og flere må vente i opptil ett år på turnusplass og at turnus etter hvert forsvinner helt. Skjer det oss? Hva gjør vi det året vi eventuelt må vente på turnusplass? Jeg lar spørsmålene stå åpne, for jeg har ingen gode svar, men har stor tiltro til at studentene får beskjed fra skoleledelse, fylkesmenn og/eller studentrepresentanter dersom det skjer noe som får konsekvenser for studieprogresjonen. 

Etter turnus skal de fleste starte jobbsøkingen, og jeg har spurt mine medstudenter om hva de tenker om tiden etter turnus. Typiske svar jeg får er ”det eneste som teller er kontakter”, ”man må ha erfaring som fysioterapeut for å få jobb som fysioterapeut” og ”det finnes ikke ledige jobber”.  Litt negativ tankegang der altså, men hei(!), vi blir jo hvertfall ikke skuffet, hvis vi tenker det verste! 

Jeg kan jo nevne at en NFF-undersøkelse foretatt i november 2011 viser at ni av ti nyutdannede fysioterapeuter har relevant arbeid som fysioterapeut. Syv av ti av dem som svarte på undersøkelsen, arbeider i en stilling/praksis som fysioterapeut som utgjør 80 prosent eller mer av full jobb. Bare 7,2 prosent oppgir å ha en stilling/praksis under 60 prosent av full jobb. Her kan dere lese resten: http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Noe-bedring-for-nyutdannede-paa-arbeidsmarkedet. Hvis man fortsatt er stresset kan man jo også lese NFFs tips til nyutdannede: http://www.fysio.no/STUDENTER/Nyutdannet-og-paa-jakt-etter-arbeid

Ingen stor grunn til panikk altså, kjære medstudenter og venner. Og til allerede etablerte terapeuter og fremtidige arbeidsgivere kan jeg jo si, tar meg friheten til å si det på vegne av de andre studentene også, at vi er stolte av å studere fysioterapi! Det å snart være i mål med totusentallets viktigste utdanning (helt objektivt sett), er jo noe å være stolt av, og vi gleder oss til fortsettelsen!

Emilie Holmseth Risberg 

» Vis regler for kommentarer

Regler for kommentarer

  1. Diskuter sak, ikke person, og skriv helst under med fullt navn.
  2. Fysioterapeuten har redaktøransvar for alt som publiseres.
  3. Rasistiske, sjikanerende og andre uønskede innlegg vil bli fjernet.
  4. Meld gjerne fra om innlegg du synes er upassende til fysioterapeuten@fysio.no
Kommentarer ved hjelp av Disqus

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

christensen-ustad-rieber-nett
Tema

Nytt fra WCPTs verdenskongress

Les Fysioterapeutens artikler fra WCPTs verdenskongress, om oppfølging av asylsøkere, fysisk aktivitet, når forskning skal oversettes til praksis, hva deltakere tar med seg hjem av tips og hvorfor fysioterapeuter bør spørre om søvn. Les reportasjen i Fysioterapeuten eblad

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten