Utdanningen krysses ut for denne gang - nå starter den kliniske hverdagen!

Et kapittel er over

I 2010 startet vårt kull på fysioterapeututdanningen. Tre pollensesonger og et lite nys senere: 2013 - og ferdig! Vel, nesten...

Blogg

Klinikkeksamen gjenstår for en del av oss, men vi skal ikke la den ødelegge den gode stemningen akkurat nå. Det er nemlig mye bedre å utsette tanker om klinikkeksamen til etter å ha gjespet til kjeven er på vei ut, pusset tenner, pakket seg godt inn i dynen og slått av lyset – DA kan man virkelig slå opp øynene og begynne å tenke på eksamen. Enten man vil eller ikke. Plutselig kommer alle de gode ideene til kreative balanseøvelser, det er hundre-og-førti spørsmål som burde vært stilt og spenningene i kroppen tas til nye høyder. Ødela den gode stemningen litt likevel. Det er fint om andre også kan kjenne litt på eksamensstresset og sende litt medlidenhet, så slipper vi studentene å bare synes synd på oss selv. 

Egentlig er det ikke synd på oss altså, om et par uker sitter vi (forhåpentligvis) med et vitnemål i hånden, en dokumentasjon på at vi er fysioterapeuter. Verdens fineste yrke – selvfølgelig. En setning som har kommet frem i hodet mitt med jevne mellomrom gjennom studiet, er noe som ble sagt til oss første studieuke i 2010: ”her sitter kremen av norsk ungdom”. WOW, litt av en påstand tenkte jeg i mitt stille sinn, krem og krem fru blom, følte meg mer som upiska kremfløte. Hadde mer enn nok med å forstå timeplanen, finne riktig bygg og planlegge om jeg skulle ha på jeans eller joggebukser. Ryktene hadde nemlig sagt at alle fysioterapeutstudenter kun brukte sistnevnte. Løgn og fanteri. 

Nå ser jeg tilbake på tre studieår og det jeg ser klarest for meg er medstudentene mine, eller kollegaene om du vil. Jeg ser de løpende rundt som hodeløse høns i underbuksa da vi øvde til massasje- og undersøkelsesfagene, og de store smilene deres etter eksamen og i møte med pasienter. Jeg ser de sitte å lese om avspenningsteknikker med skuldrene langt oppover ørene og jeg hører de pugge på rim for å huske hjernenervene. Om å gjøre å ikke kalle nervus vagus for nervus vaginalis - huskeregler kan forvirre enhver. Jeg ser de hoste og harke seg gjennom aktiv syklus og at de prøver å klare en Timed Up and Go på under to sekunder. Det jeg ser tydeligst er likevel at de vokser utrolig mye som mennesker, går mer og mer rakrygget som terapeuter og etter hvert som de tre årene går blir praktisk dyktige i det de har lært på skolen. De er virkelig kremen. 

Den norske befolkning skal nok være i gode hender hos de nye fysioterapeutene, nå gjelder det bare for de med kontorer i toppetasjen å virkelig forstå at vi kan gjøre noe med behandlingskøer og helseplager. En god start ville være å sørge for at alle studentene får turnustjeneste etter endt studie. Vi vil gjerne gjøre en forskjell, vi kan gjøre en forskjell, så la oss gjøre det. 

Et kapittel er altså (snart) over, la turnustjenesten og resten av den store boken begynne.

Emilie Holmseth Risberg

» Vis regler for kommentarer

Regler for kommentarer

  1. Diskuter sak, ikke person, og skriv helst under med fullt navn.
  2. Fysioterapeuten har redaktøransvar for alt som publiseres.
  3. Rasistiske, sjikanerende og andre uønskede innlegg vil bli fjernet.
  4. Meld gjerne fra om innlegg du synes er upassende til fysioterapeuten@fysio.no
Kommentarer ved hjelp av Disqus

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten