Latin - ikke alltid lett å forstå

Det problematiske medisinske fagspråk

Ifølge det Store Norske Leksikon er latin et «språk som hører til den italiske grenen av den indoeuropeiske språkfamilien; opprinnelig språket til innbyggerne i byen Roma og i Latium, distriktet omkring Roma. Gjennom hele middelalderen til langt inn i nyere tid var latin det dominerende skriftspråket i Europa». Latin er et sekundært dannet substantiv for den offisielle betegnelsen lingua Latina, 'latinsk tungemål'.

Blogg

Og det er nettopp dette som er sakens kjerne, for å komme oss forholdsvis raskt vekk fra den søvndyssende språkvitenskapen.  «Latinsk tungemål», eller som noen vil kalle det; «uforståelig tungekrøll».  Det medisinske fagspråk har sitt opphav i latin og gresk, og fysioterapeuter lærer dette i utdanningen, som annet helsepersonell. Vi lærer selvfølgelig på ingen måte korrekt latin, for da ville alle vite at skulderblader i flertallsform heter scapulae og at latinsk C alltid uttales som k, ikke som s. Påstanden min er at de færreste av oss tenker på ordklasse og endelser da vi hiver rundt oss med flotte, viktige og ikke minst imponerende latinske ord. Det er hvertfall min subjektive observasjon, som halvhjertet ordnerd.  Er det så nøye a? Denne mer, eller som oftest mindre, korrekte latinen altså? I de fleste tilfeller, sannsynligvis ikke.

Berg – eller Montanus

Dette får meg forresten til å tenke på Rasmus Berg som er født på en gård og er bondesønn. Han har tatt en fin akademisk utdannelse i København og da han kommer hjem til lokalsamfunnet har han gjort seg litt viktigere ved å kalle seg selv Erasmus Montanus, altså da latin for Rasmus Berg. «Erasmus Montanus» er en satirisk karakterkomedie om akademisk tilgjorthet skrevet av Ludvig Holberg i 1723.

Det kan da vel ikke være akademisk tilgjorthet vi som helsepersonell bedriver? Satiriske karakterkomikere er vi hvertfall ikke. Medisinsk fagspråk bruker vi likevel, og det kan i mange tilfeller bli trøblete.  Det er ikke lenger slik at tverrfaglig samarbeid i behandling av medisinske tilstander kun omfatter helseprofesjonene.  Som et eksempel tar jeg meg selv som fysioterapeut i arbeidsrettet rehabilitering. De jeg samarbeider med omfatter psykologer, leger, kiropraktorer, ergoterapeuter og andre fysioterapeuter. Ikke nok med det, jeg samarbeider også i løpet av en arbeidsuke med veiledere på Nav (med og uten helsefaglig bakgrunn), arbeidsgivere, pedagoger, karriereveiledere og idrettspedagoger. Den viktigste jeg samarbeider og kommuniserer med er dessuten pasienten.

Dere skjønner hvor jeg vil her, selv om dere ikke bøyer korrekt latin, så klarer dere 2 + 2. Mange av disse ovennevnte samarbeidspartnerne har ikke noe grunnlag for å forstå dette tungekrøllet. Jeg skriver (eller forteller) at ut fra undersøkelse og billeddiagnostikk har pasienten «lumbago, fire claviculafrakturer, lateral epikondylitt og er dessuten crusamputert» (for oss som forstår det: litt blandet problematikk på han der, stakkars fiktive fyr).  Dette kan sammenlignes med at en økonomiutdannet sender meg dette:  «500%  / 543,98 x 633,5⁴ x 400/ 90», og forventer at jeg da vet hva jeg skal gjøre for å bli steinrik i en fei.

Det er selvfølgelig praktisk i møte med kollegaer i helsevesenet og i dagens globale samfunn å ha god kunnskap om kommunikasjon på medisinsk fagspråk. Snakker du med en lege i London om at «this patient has the setesdalsrykkja», vil hun sannsynligvis tro du er et lavpannet troll fra Norge. Helt til du sier Huntingtons chorea, da vil hun endre mening om deg og forstår selvfølgelig hva du snakker om.

Samme språk er et godt grunnlag

Så ja, vi trenger det medisinske fagspråket, men hvem kommuniserer vi med og hvem har grunnlag for å forstå det vi prøver å formidle? Det er grunnleggende kommunikasjonskunnskap å sørge for at mottaker forstår budskapet, men likevel, vi kan jo tenke over det en gang til. Det er nødvendig i moderne tverrfaglig samarbeid og en definitiv fordel at vi snakker samme språk som pasienten.

Takk til min gode kollega og venn Lisa, "femina magnae prudentiae» - en kvinne av stor klokskap, for å uttrykke frustrasjon om temaet. Til tross for hennes enorme klokskap forventer jeg ikke at hun, som ikke-helsepersonell, har forutsetninger for å forstå latin, gresk eller annet uforståelig tungekrøll - og derfor kommuniserer jeg med henne på norsk.

Emilie Holmseth Risberg

» Vis regler for kommentarer

Regler for kommentarer

  1. Diskuter sak, ikke person, og skriv helst under med fullt navn.
  2. Fysioterapeuten har redaktøransvar for alt som publiseres.
  3. Rasistiske, sjikanerende og andre uønskede innlegg vil bli fjernet.
  4. Meld gjerne fra om innlegg du synes er upassende til fysioterapeuten@fysio.no
Kommentarer ved hjelp av Disqus

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten