Når pasienten blir forsøkskanin

VitaeLab, som produserer det ikke ukjente kosttilskuddet VitaePro, skal denne uken prøves i retten i Sverige for sine reklamestunts. Motpart er Konsumentverket. Sted er Marknadsdomstolen. Villedende markedsføring er stikkordet. Dommen skal være klar medio mars. 

Kjendiser står frem i reklamefilmer på tv, ofte i beste sendetid. De sier at «VitaePro funker for meg». «Jag fick snuskigt bra betalt», uttalte en av kjendisene til svensk presse nylig. Dermed er hansken kastet. Det er kanskje ikke tilskuddet som funker, men pengene som bytter hender i reklameøyemed. Eller?

Vi snakker om et stort selskap som går med millionoverskudd. Som reklamerer med at kosttilskuddene har «dokumentert effekt». VitaeLab er ikke alene om å hevde dette, det nemlig florerer av «lykkepiller» i denne bransjen. Det snodige er at forbrukere over hele landet biter på. Hvor mange titalls tusen som abonnerer på denne typen tilskudd, må gudene vite.

Friske mennesker

La oss bruke logikken her. Norsk Revmatikerforbund anbefaler VitaePro til sine medlemmer. Vi snakker om ca. 36.000 medlemmer, de fleste eldre. Eldre, ikke friske mennesker. VitaePro fungerer best, ifølge VitaeLab, på friske mennesker. Her burde det allerede begynne å lyse en varsellampe, da friske mennesker vel ikke trenger kosttilskudd. Og hvordan måler man behandlingseffekten for friske mennesker? Blir man enda friskere? Hva er egentlig tilsatt dette kosttilskuddet?

På nettsiden til VitaeLab kan vi lese følgende om VitaePro:

"EU har godkjent omfattende dokumentasjon på ingrediensene som finnes i VitaePro. Det er dette som er grunnlaget for de EU-godkjente helsepåstandene vi benytter oss av i vår markedsføring. I tillegg inneholder VitaePro noen av naturens sterkeste antioksidanter fra alger og planteekstrakter, der effekten av ingrediensene er godt dokumentert.

Den nye versjonen av VitaePro inneholder også en urt, Boswellia Serrata, som har dokumentert effekt på ledd. I 2008 ble all forskning av urters effekt på ledd gransket (Cochran review), og det ble konkludert med at Boswellia serrata var den eneste urten der beviset på effekt var av høy kvalitet. Cochran er et globalt, uavhengig nettverk av forskere og helsepersonell som gjør vurderinger av forskning knyttet til helse."

 «Dokumentert effekt på ledd». Det er en høyst generaliserende påstand, en påstand vi ikke blir klok av. Dokumentert effekt? Hva er effekt? Hva slags effekt? Effekt for hvem? Hva er dokumentasjon her? Hva med bivirkninger? Er egentlig antioksidanter i konsentrert form så bra for oss som denne typen produsenter vil ha det til? Og sist, men ikke minst, hva gjør egentlig denne urten Boswellia Serrata med oss og leddene våre?

Advarsel

Forrige uke ble kjent at Relis Sør-Øst – et uavhengig, offentlig legemiddelorgan, advarer folk som går på visse typer medisiner mot å ta kosttilskuddet VitaePro. Relis begrunner sin advarsel med at VitaePro inneholder et ekstrakt som kan påvirke hvordan andre medisiner tas opp i kroppen. Gravide, og kvinner som prøver å bli gravide, frarådes også å ta kosttilskudd med dette ekstraktet.

Ja, og hvilket ekstrakt er det her snakk om? Svaret er, tro det eller ei – Boswellia Serrata.

Så kan vi selvsagt si at det er du og jeg som forbrukere som har valget, og ansvaret, for egne handlinger. Kanskje burde vi være mer skeptiske til denne typen reklamekampanjer og påstander.

Liten kunnskap

Faktum er at mannen og kvinnen i gata ikke har så mye kunnskap om forskning. Som mennesker er vi også lett påvirkelige, et «lett bytte» for påståelige og overbevisende selgere og annonsekampanjer. Pasienter er kanskje spesielt utsatt. Dermed er min konklusjon at Revmatikerforbundet burde gå i seg selv og kutte alle bånd til VitaeLab.

Vi som forbrukere må tilstrebe en enda mer pragmatisk holdning overfor firmaer som påstår at deres produkter har «dokumentert effekt». Som regel er dette kun påstander, basert på cherry picking fra forskningens verden, der kosttilskuddet som helhet faktisk aldri er testet ut på mennesker.

Forbrukerne blir forsøkskaniner.

Dermed bør også myndighetene gripe inn overfor blant annet produsenter av denne typen kosttilskudd.

Fleksibel ordbruk

Er «fleksibel ordbruk», slik VitaeLab hevder at de bedriver, innenfor lovens rammer?

Rettssaken finner sted fra i morgen (starter torsdag 11.februar).  Det blir spennende å følge med videre. Utfallet av denne rettssaken kan berøre svært mange produsenter og leverandører av ulike kosttilskudd, alternative behandlingsformer etc. 

Som autorisert helsepersonell bør vi uansett og aldri anbefale denne typen tilskudd til våre pasienter.

John Henry Strupstad, fagredaktør