Slutt med treningshysteriet
Fagkronikk i Fysioterapeuten 9/2017.
Britt Lenes Fadnes, spesialfysiotera-peut, avdeling for DPS Nordmøre og Romsdal, Klinikk for psykisk helsevern. Helse Møre og Romsdal HF. Britt.Lenes.Fadnes@helse-mr.no.
Denne fagkronikken ble akseptert 03.03.17. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt.
Trene bevegelser, trene språk, trene potte, trene «klemme på tante» og «takke for maten» osv. Har noen sett et friskt barn som ikke reiser seg på to føtter og begynner å gå? Har noen møtt et barn som ikke lærer å snakke dersom de voksne snakker tydelig til barnet (uten fordummende babyspråk), hører på barnet, knytter ord naturlig til pågående handling og snakker tydelig seg i mellom? Har noen møtt mange barn som ikke blir tørre når de slipper å stresse med å starte for tidlig eller straff om det går galt? Har noen møtt barn som ikke spontant uttrykker varme og takknemlighet på sin måte, og overfor den det gjelder, om voksne rundt også har en naturlig avslappet og raus atferd overfor hverandre? Har vi glemt hva det vil si å være alminnelige gode modeller, uten å måtte kave med et anstrengt forhold til å lære bort hele tida? Det kan fort lukte av uheldig og kanskje ødeleggende belæring.
Les artikkelen i fulltekst i Fysioterapeuten eblad.
