Hverdagslivet, en risikoarena for spedbarn?

Fagartikkel i Fysioterapeuten 9/2017. 

Fagartikkel

Ingvil Øien, førstelektor og fysioterapeut, Cand. scient. Høgskolen i Oslo og Akershus. fakultet for helsefag, institutt for fysioterapi. Ingvil.oien@hioa.no.   

Bjørg Fallang, førsteamanuensis og fysioterapeut, Dr. philos., Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for fysioterapi.  

Lisbeth Torgersen, fysioterapeut, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi MNFF, Oslo kommune.  

Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 01.12.2016. Studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD). Ingen interessekonflikter oppgitt. Publisert først på nett. 

Sammendrag 

Innledning: Anbefalingen om at spedbarn skal sove i ryggleie hevdes å være forklaringen på at stadig flere barn henvises til fysioterapeut med merkelappen leiebetinget hodeasymmetri. Risikofaktorer blir lagt til hverdagslivets stelle- og håndteringsrutiner. Hva innebærer det for familien og deres hverdagsliv å få en henvisning knyttet til barnets utvikling?  

Hoveddel: Det ble gjennomført observasjon av konsultasjoner på helsestasjonen og intervju av mødre (n=3). Tre tema diskuteres: 1) Henvisning og bekymring: Utilstrekkelig og manglende kommunikasjon om hva bekymring/risiko innebærer for barnets utvikling kan skape usikkerhet og redsel hos foreldrene. 2) Kunnskapskilder for foreldreskap: konkurrerende forståelser mellom fagpersoner og foreldre om gjeldende normer for utvikling, kan oppleves forstyrrende for tryggheten i eget foreldreskap. 3) Transnasjonale og lokale foreldrenettverk: Kontekster for utvikling av eget foreldreskap.

Avslutning: Utveksling av kunnskap og forståelser mellom foreldre og profesjonelle om bekymringer og risiko i en hverdagslivspraksis, kan bidra til å trygge foreldreskapet.

Nøkkelord: Hodeasymmetri, risiko, hverdagsliv, foreldreskap.

Abstract

Everyday life – an arena for risks? 

Introduction: Increased prevalence in positional asymmetry of the head and neck in infants is mainly attributed to the promotion of supine sleeping position. These infants are often referred to physiotherapy with a note of concern for developing asymmetry. What happens when everyday life and child rearing routines in the family are appointed arenas for risk and risk reducing practices?  

Main part: Two researchers observed the mother and infant during a consultation with the therapist, and interviewed the mothers (n=3) afterwards. Three themes were discussed: 1) Referral and concern; Inadequate communications about concern/risk and its possible consequences for development; 2) Sources of knowledge for parenthood; 3)Transnational and local parental networks. Professional guidance may induce worry in parents, and the parents continued the risk negotiations in their social networks. When the diverse cultural opinions and understandings about parenthood and childhood in these networks were in conflict with professional understandings, it was hard to handle for the parents, and this increased their anxiety.

Conclusion. Risk negotiations call for mutual exploration of how risk is individually experienced, and made meaningful for professionals, parents and children. This may support self-confidence in parenthood.

Keywords: Plagiocephaly, risk, everyday life, parenthood.

Les artikkelen i fulltekst i Fysioterapeuten eblad.