Familiesentrerte tjenester for barn med funksjonsnedsettelser – fra ideal til konkrete praksiser

Fagartikkel i Fysioterapeuten 9/2017. 

Fagartikkel

Sigrid Østensjø, professor/ph.d., Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for fysioterapi. Sigrid.ostensjo@hioa.no.  

Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 6. september 2017. Ingen interessekonflikter oppgitt. 

Sammendrag 

Innledning: Både politisk og faglig fremstår familiesentrerte tjenester (FST) som et ideal for utforming av tjenester til barn med funksjonsnedsettelser. Det er derfor av interesse å undersøke det faglige grunnlaget for FST og hvordan det kan overføres til konkrete praksiser.

Hoveddel: FST baserer seg på et sett av prinsipper som kan forankres i en økologisk og systemteoretisk referanseramme, og i et kompetansebyggende intervensjonsparadigme. Et slikt paradigme vektlegger styrking av familiens empowerment og mestringstro gjennom aktiv involvering av foreldrene og barnet. Et eksempel fra faglitteraturen illustrerer hvordan fysioterapeuter kan ta i bruk kompetansebyggende strategier for å involvere familien i planlegging og gjennomføring av intervensjoner. 

Avslutning: Ved å redegjøre for det teoretiske og empiriske grunnlaget for FST bidrar artikkelen med kunnskap om utvikling av familiesentrerte intervensjoner for barn med funksjonsnedsettelser. Familiesentrert fysioterapi fordrer at fysioterapeuter samarbeider med familien på måter som styrker foreldrenes kompetanse i å ta i bruk daglige aktiviteter som læringsituasjoner for barnet.

Nøkkelord: Familiesentrerte tjenester, barn med funksjonsnedsettelser, kompetansebyggende samarbeid.

Abstract

Family-centered services for children with disabilities – from abstract ideals to concrete practices

Introduction: Family-centred services (FCS) are considered best practice in paediatric rehabilitation. It is therefore of interest to investigate the professional basis of FCS and how this theoretical and empirical groundwork can be transferred into concrete practices. 

Main part: FCS is based on a set of principles that are embedded in ecological system theories of development, and within a capacity-building intervention paradigm. Such a paradigm emphasizes the strengthening of family empowerment and self-efficacy through active involvement of the child and parent. One example detailed in the literature shows how physiotherapists can make use of capacity-building strategies to involve the family in planning and implementation of interventions.  

Conclusion: By explaining the theoretical and empirical basis for FCS, the article contributes to the development of family-centred paediatric physiotherapy practices. Family-centred physiotherapy requires physiotherapists to work with families in ways that reinforce a parent’s competence in using everyday learning opportunities to support the child’s development..

Keywords: Family-centred services, childhood disability, capacity-building collaboration.

Les artikkelen i fulltekst i Fysioterapeuten eblad