Bedriftsfysioterapi: Unik mulighet til primærforebygging av muskel- og skjelettplager

Fagkronikk i Fysioterapeuten 8/2015. 

Inger Helene Gudding, seniorrådgiver, Avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi. Statens arbeidsmiljøinstitutt. ihg@stami.no. Denne fagkronikken ble akseptert 11.8.2015. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. 

Mange fysioterapeuter møter arbeidstakere med muskel- og skjelettplager de helt eller delvis mener arbeidsmiljøet er årsaken til. Fysioterapeutens muligheter til å påvirke arbeidstakerens konkrete arbeidssituasjon, er likevel begrenset. Annerledes er det for dagens bedriftsfysioterapeuter. De skal gjennom kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse bistå arbeidsgivere med forslag til forbedringer av arbeidsmiljøet.

Historien viser at norske bedriftsfysioterapeuter i mange år har hatt en unik mulighet til primærforebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Her har den norske lovgivingen vært, og er fortsatt, en viktig premissleverandør. Etter arbeidervernloven av 1956 fulgte i 1977 en ny arbeidsmiljølov som satte krav til et «fullt forsvarlig arbeidsmiljø» for ansatte på norske arbeidsplasser (1). Virksomheter der det var nødvendig å gjennomføre særlig overvåkning av arbeidsmiljøet, måtte sørge for å knytte til seg verne- og helsepersonale til å hjelpe seg med dette. Helsepersonalets hovedoppgave var ifølge loven å bistå arbeidsgiver med å skape «sunne og trygge arbeidsforhold». Det var særlig de forholdene som kunne bidra til utvikling av sykdom som skulle vies oppmerksomhet (2). 

Arbeidsplassen ble pasienten

Dette var en viktig presisering både for bedriftshelsetjenestene generelt og for bedriftsfysioterapeuten spesielt. Mange bedriftsfysioterapeuter hadde gjennom flere år brukt mye tid på å undersøke ansatte med muskel- og skjelettplager for deretter å gi tilbud om tilpassede øvelsesopplegg, fysikalsk behandling betalt av virksomheten eller opplæring i det som var ment å være riktig arbeidsteknikk. Med den nye arbeidsmiljøloven, var ikke dette lenger tilstrekkelig. Arbeidsforholdene måtte også kartlegges, og de konkrete arbeidsmiljøforholdene undersøkes. Arbeidsplassen var med ett blitt «pasienten».

Sykdomsfremmende risikofaktorer («symptomer») ved arbeidsplassen måtte identifiseres og deretter fjernes eller reduseres («behandles»), så langt det var mulig.

For mange var dette en svært annerledes arena å bevege seg inn på, og en helt annerledes «pasient» å skulle undersøke.  Arbeidsplassundersøkelser var, og er, en krevende oppgave som baserer seg på kunnskap om hvilke eksponeringsfaktorer i arbeidsmiljøet som spesifikt kan bidra til muskel- og skjelettplager, og hvilke risikoreduserende tiltak som kan være aktuelle i det enkelte tilfelle. Tunge løft er et eksempel på en velkjent eksponeringsfaktor som fortsatt finnes i mange bransjer, og som kan bidra til utvikling av arbeidsrelaterte korsryggsmerter (3). Bedriftsfysioterapeuter har i alle år vært opptatt av denne risikofaktoren, og har umiddelbart tilbudt kurs i «riktig løfteteknikk» som et viktig risikoreduserende tiltak. Forskning viser at den generelle opplæringen i «riktig» løfteteknikk med vekt på nødvendigheten av «løft med rett rygg og økt bruk av beina» ikke har den primærforebyggende effekten mot korsryggsmerter som mange trodde (4). Eksempelet synliggjør hvordan forskning bidrar til ny og nødvendig kunnskap, og viser hvorfor bedriftsfysioterapeuter kontinuerlig må følge med i den faglige utviklingen.

Ny kunnskap tyder dessuten på at bedriftsfysioterapeutenes veldokumenterte råd fortsatt kan være av betydning for en betydelig gruppe ansatte. Tall fra Faktabok om arbeidsmiljø og helse utgitt av Statens arbeidsmiljøinstitutt i år, viser at om lag 380.000 personer opplever at de har vært ganske eller svært plaget av arbeidsrelaterte smerter i løpet av en måned (5). Rapportens konklusjoner viser at behovet for en primærforebyggende tilnærming til arbeidsplassen som en viktig kilde til muskel- og skjelettplager, fortsatt bør prioriteres, og være en naturlig utfordring for bedriftsfysioterapeuter. Arbeids- og sosialdepartementet har bidratt ytterligere til utfordringen ved å utvide antall bransjer med pålegg om å knytte til seg en godkjent bedriftshelsetjeneste. Utvidelsen ga bedriftsfysioterapeutene nye arbeidsmiljøforhold å sette seg inn i og økt kunnskapsbehov. Ifølge «Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 2011» er det særlig de risikoreduserende tiltakene basert på arbeidsmiljøkartlegginger og risikovurderinger, virksomhetene trenger faglig bistand til (6). Sentrale forskrifter og dagens arbeidsmiljølov fungerer som viktige «døråpnere» for landets bedriftsfysioterapeuter (7, 8, 9). Norge er i tillegg det eneste landet i Norden med egen godkjenningsordning av bedriftshelsetjenester (10).

Godkjenningsordningen setter blant annet krav til tjenesten om å dokumentere tilstrekkelig kunnskap innen angitte fagområder og til å ha egne kompetanseplaner for bedriftsfysioterapeuter og annet fagpersonell tilknyttet ordningen. 

Liten interesse?

Selv om norske bedriftsfysioterapeuter har et unikt lovverk i ryggen og kan bidra med arbeidsmiljørettede tiltak tilpasset den enkelte virksomhet, så overrasket det meg likevel at World Confederation for Physical Therapy-kongressen i Singapore 2015 i så liten grad var opptatt av hvilke primærforebyggende muligheter arbeidsmiljøet gir. På enhver arbeidsplass finnes eksponeringsfaktorer som kan bidra til utvikling av muskel- og skjelettplager. Og selv om tilgangen til lønnet arbeid verden over er ulikt fordelt, så er arbeidsplassen likevel en sentral del av hverdagen til svært mange mennesker.

Men hva med oss? Hvor opptatt er vårt eget fagmiljø av at risikofaktorer for arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager blir identifisert og forsøkt gjort noe med? Synes vi det er viktig å synliggjøre bedriftsfysioterapeutenes unike muligheter og bidrag til akkurat dette?

Jeg fant ikke hva jeg lette etter i programmet for årets fysioterapikongress på Lillestrøm. Det bekymret meg. Bekymringen ble ikke mindre etter å ha deltatt på årets WCPT-kongress i Singapore. Her var oppmerksomheten rettet mot tiltak for å redusere eksisterende plager. En primærforebyggende tilnærming til de arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager var åpenbart av mindre interesse.

Referanser

1. Utvikling av arbeidervernlovgivningen. Arbeid – og sosialdepartementet; 2015. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/arbeidsmiljo-og-sikkerhet/innsikt/arbeidsmiljoloven/ny-arbeidsmiljolov/id448286/.

2. Verne- og helsepersonale. Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet. Tiden Norsk Forlag; 1994.

3. Arbetsmiljöns betydelse för ryggproblem. En systematisk litteraturöversikt. Stockholm: Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU); 2014. SBU-rapport nr. 227. ISBN 978-91-85413-68-3.

4. Martimo KP, Verbeek J, Karppinen J, Furlan A, Takala EP, Kuijor P et al. Effect of training and lifting equipment for preventing back pain in lifting and handling: systematic review. BMJ. Nov 2007.

5. Faktabok om arbeidsmiljø og helse – status og utviklingstrekk. Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og –helse. Oslo. Statens arbeidsmiljøinstitutt; 2015. s.93.

Tilgjengelig fra: https://stami.no/publikasjon/faktabok-om-arbeidsmiljo-og-helse-2015-status-og-utviklingstrekk/.

6. Arbeid - og sosialdepartementet. Forskrift om Organisering, ledelse og medvirkning. FOR- 2011- 12- 06- 1356. Kap. 13. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1355.

7. Arbeid - og sosialdepartementet. Forskrift om Utforming av arbeidsplasser og arbeidslokaler(arbeidsplassforskriften). FOR-2015-06-26-798. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1356.

8. Arbeid - og sosialdepartementet. Forskrift om Utførelse av arbeid. FOR-2015-06-26-806   . Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357.

9. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). LOV -2005-06-17-62. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62.

10. Arbeid - og sosialdepartementet. Forskrift om Administrative ordninger. FOR-2011-12-06-1360. Kap. 2. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2014-12-22-1883.

Powered by Labrador CMS