Klassifisering, måling og behandling av kakeksi hos kreftpasienter

Guro Birgitte Stene, spesialfysioterapeut, PhD, Kreftklinikken St. Olavs Hospital og post Doc, Institutt for Kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU.

Orginaltittel: Classification, assessment and treatment of cancer cachexia.

Kakeksi er en hyppig forekommende tilstand hos kreftpasienter, og har alvorlige konsekvenser for funksjonsnivå, livskvalitet og overlevelsesevne. Kakeksi kjennetegnes ved et ufrivillig vekttap som følges av appetittløshet og redusert matinntak, metabolske endringer og lav muskelmasse (sarkopeni). Blant klinikere og forskere har det vært liten enighet om hvordan kakeksi skal defineres og klassifiseres. Behandlingen av kakeksi hos kreftpasienter har vært mangelfull. I de senere år har økt kunnskap om underliggende sykdomsmekanismer bedret forståelsen av kakeksi som et flerdimensjonalt syndrom. Det er behov for objektive og presise metoder for å måle ulike dimensjoner av kakeksi, og mer kunnskap om hvilke behandlingstiltak som har effekt. Denne avhandlingen har som overordnet mål å bidra til forbedret klassifisering og måling av kakeksi samt gi økt kunnskap om behandling av kakeksi hos kreftpasienter.

Avhandlingen inkluderer to tverrsnittstudier; en prospektiv kohortstudie og en systematisk oversiktsstudie, og har følgende målsetninger:

1) Å evaluere to klassifiseringsmodeller for kakeksi basert på informasjon om vekttap, KMI, og andre viktige diagnostiske kriterier (sykdomsprogresjon, ernæringsstatus, funksjon) i en internasjonal pasientpopulasjon av kreftpasienter med ikke-kurerbar sykdom.

2) Å evaluere nøyaktigheten til en kroppsbåren aktivitetsmåler til å gjenkjenne stillinger (ligge, sitte og stå), forflytninger (reise og sette seg), steg (antall skritt) og energiforbruk, hos kreftpasienter med ikke-kurerbar sykdom og ulikt funksjonsnivå.

3) Å undersøke endring i muskelmasse under kjemoterapibehandling hos pasienter med ikke-kurerbar lungekreft for å undersøke hvordan endring i muskelmasse er relatert til behandlingsrespons og overlevelse.

4) Å få en systematisk oversikt over vitenskapelig litteratur for å undersøke effekt av ulike typer fysisk trening (utholdenhet, styrke eller kombinasjonstrening) på muskelmasse og muskelstyrke hos kreftpasienter som er i risiko for å utvikle kakeksi.

Denne avhandlingen gir ny kunnskap med tanke på klassifisering, måling og behandling av kakeksi hos pasienter med ikke-kurerbar kreftsykdom. Vekttap og KMI er etablerte diagnostiske kriterier for kakeksi, og avhandlingen bekrefter at disse er valide kriterier for å skille pasienter med kakeksi fra de som ikke har kakeksi. Videre vises det at måling av andre diagnostiske kriterier som tap av muskelmasse, appetittløshet og økt inflammasjon er nødvendig for å klassifisere kakeksi i flere stadier innen sykdomsutviklingen.

Måling av diagnostiske kriterier som muskelmasse og fysisk aktivitet kan bidra med viktig informasjon i et klassifiseringssystem for kakeksi. Validering av en kroppsbåren aktivitetsmåler i denne avhandlingen viste at den måler nøyaktig tid i oppreist stilling og antall forflytninger mellom sittende og stående, men ikke antall steg og energiforbruk. Videre viser måling av muskelmasse ved bruk av CT-basert analyse at pasienter med ikke-kurerbar lungekreft kan ivareta og øke muskelmasse under kreftbehandling. Dette til tross for at flere av pasientene var sarkopeniske før de startet kjemoterapi og uten at de fikk noen tilleggsbehandling for kakeksi. Det ble videre vist at endring i muskelmasse, og ikke sarkopeni målt før behandling, var en signifikant predikator for overlevelse.

Fysisk trening er i denne avhandlingen vist å være effektivt for å øke muskelstyrke, men ikke muskelmasse under kreftbehandling. Måling av muskelmasse var kun gjennomført i noen få studier. Det er en mangel på randomiserte kontrollerte studier som er gjennomført på pasienter som er i tidlig fase av kakeksi eller som har kakeksi til å kunne konkludere om fysisk trening kan anbefales som en integrert del av behandling for kakeksi. Fysisk trening er imidlertid trygt og gjennomførbart for de fleste kreftpasienter og bør anbefales som en del av multimodale intervensjoner for å forebygge eller forsinke utviklingen av kakeksi.

Artiker:

1. Blum D., Stene G.B., Solheim T.S., Fayers F., Hjermstad M., Baracos V.E., Fearon K. E., Strasser F., Kaasa S. Validation of the Consensus-Definition for Cancer Cachexia and evaluation of a classification system – A study based on data from international multicentre project (EPCRC-CSA). Annals of Oncology. 2014 Aug;25(8):1635-42

2. Skipworth R.J.E., Stene G.B., Dahele M., Hendry P.O., Small, A.C., Blum D.,Kaasa, S., Trottenberg, P., Radbruch, L., Strasser, F., Preston, T., Fearon K.C.H.,Helbostad, J.L. Patient-focused endpoints in advanced cancer: Criterion-based validation of accelerometer-based activity monitoring. Clinical Nutrition, 2011, 30(6), pp. 812-821.

3. Stene GB, Helbostad JL, Amundsen T, Sørhaug S, Hjelde H, Kaasa S, Grønberg BH.

Changes in skeletal muscle mass during palliative chemotherapy in patients with advanced lung cancer. Accepted in Acta Oncologica 2014 Aug 3rd.

4. Stene G.B., Helbostad J.L., Balstad T.R., Riphagen I.I., Kaasa S., Oldervoll L.M.

Effect of physical exercise on muscle mass and strength in cancer patients during treatment – A systematic review. Critical Reviews in Oncology/Hematology. 2013 Dec;88(3):573-93

Doktorgraden ble finansiert av Samarbeidsorganet Helse-Midt Norge.