Lungerehabilitering bedrer tungpustethet, livskvalitet og fysisk kapasitet hos personer med KOLS

Fysioterapeuten 7/2015. 

Omtalt av Giske, L og Dahm KT, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.  

En systematisk oversikt er en oversikt som bruker systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk vurdere relevant forskning, samt hente ut, sammenstille, analysere og gradere data fra studiene som er inkludert i oversikten.

Kvaliteten på dokumentasjonen i en systematisk oversikt bedømmes blant annet ut fra studiedesign, risiko for systematiske feil, om resultatene peker i samme retning og om studiene totalt har tilstrekkelig antall deltakere. Vi bruker Grades of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) sitt system for å lage en profil over kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfallsmål.Dokumentasjonen kan være av høy (++++), middels (+++o), lav (++oo), eller svært lav (+ooo) kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått.

Lungerehabilitering med fokus på utholdenhetstrening og funksjonell trening bedrer tungpustethet, tretthet, helserelatert livskvalitet, mestringsfølelse og fysisk kapasitet hos personer med KOLS. Forskjellene var statistisk signifikante og klinisk relevante sammenliknet med standard behandling. Det viser en oppdatering av en tidligere utgitt systematisk oversikt fra Cochrane samarbeidet. 

Bakgrunn

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) gir tungpustethet (dyspné) og fare for lungeinfeksjoner. KOLS er også assosiert med redusert muskelstyrke, redusert protein- og mineralinnhold i beinvevet, hjerte-kar sykdom og depresjon. Personer med KOLS unngår ofte fysisk aktivitet på grunn av dyspné og tretthet. Dette vil igjen resultere i redusert fysisk form, muskelstyrke og økende problemer med pust.  Individuelt tilpasset trening er essensielt ved lungerehabilitering.  Generell styrke- og utholdenhetstrening på både høy og lav intensitet samt trening av over- og underekstremiteten anbefales.  I tillegg anbefales opplæring i strategier for å mestre egen sykdom. 

Hva sier forskningen?

Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har sammenliknet lungerehabilitering som inkluderer fysisk trening og læring av mestringsstrategier i minst fire uker med standard behandling hos personer med KOLS. Den fysiske treningen var aerobt utfordrende. Standard behandling omfattet ikke pasientundervisning.

Sammenliknet med standard behandling, fører lungerehabilitering til:

Mindre grad av dyspné og tretthet, vurdert med spørreskjemaet CRQ.  (+++0)

Bedre livskvalitet, vurdert som totalskår på spørreskjemaet SGRQ. (+++0)

At maksimal gangdistanse økes, testet med «incremental shuttle walk test». (+++0)

At maksimal fysisk arbeidskapasitet muligens økes, testet på ergometersykkel. (++00)

Tilliten til resultatet ble stort sett vurdert til å være middels. Det ble trukket for stor heterogenitet (ulikhet) mellom studiene og for manglede blinding. Det er ikke mulig å blinde pasientene i denne type studier, men det er mulig å blinde de som utfører målingene. 

Hva er denne informasjonen basert på?

Totalt inngikk 65 randomiserte kontrollerte studier og 3822 inkluderte personer i oversikten. Sekstini prosent av deltagerne var menn, og i 10 studier inngikk ingen kvinner. Treningen foregikk i spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og som hjemmetrening. Intervensjonene varte vanligvis mellom åtte til 12 uker (minimum fire uker og maksimum ett år). Sykdomsspesifikk livskvalitet ble vurdert med spørreskjemaene «Chronic Respiratory Disease Questionnaire (CRQ)» og «St. George’s Respiratory Questionnaire (SGRQ)». I spørreskjemaene inngikk undergrupper som målte grad av dyspné, tretthet (fatigue), følelsesmessig fungering, mestring og kontroll over egen tilstand. Hver undergruppe ga en del-skår som til slutt ble summert i en totalskår. Funksjonell kapasitet ble målt som maksimal gangavstand på ulike gangtester.  Åtte studier (694 deltakere) brukte «Incremental Shuttle Walk Test» der ganghastigheten økes trinnvis inntil utmattelse. Maksimal fysisk arbeidskapasitet ble vurdert på ergometersykkel med trinnvis økende belastning inntil utmattelse.

Ifølge forskerne bør videre forskning ikke rettes mot å undersøke om lungerehabilitering virker, men mot å undersøke hvilke deler av rehabiliteringsprogrammene som er viktige; for eksempel optimal lengde på trening og undervisning, grad av oppfølging og intensitet av treningen og hvor lenge behandlingseffekten varer. 

Kilde

Bernard McCarthy, Dympna Casey, Declan Devane, Kathy Murphy, Edel Murphy, Yves Lacasse. Pulmonary rehabilitation for chronic obstructive pulmonary disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 2, Updated reviews. First published: 24 February 2015 Assessed as up-to-date: 26 March 2014 DOI: 10.1002/14651858.CD003793.pub3 

Les hele oversikten i Cochrane Library: http://onlinelibrary.wiley.com/enhanced/doi/10.1002/14651858.CD003793.pub3.

Powered by Labrador CMS