til å leve med

Schizofreni – til å leve med

Av D E Peleikis, S C Feldahl

Forlag: Gyldendal akademisk

Sider: 200

ISBN: 9788205503823

Bokanmeldelse

Bokomtale i Fysioterapeuten 4/2018. 

Boken formidler hvordan schizofreni oppleves av både pasient og behandler. Forfatterne ønsker gjennom boken å alminneliggjøre og ufarliggjøre sykdommen. Gjennom kunnskap skal myter og fordommer knyttet til schizofrenidiagnosen oppheves.

Dawn Peleikis (DP) jobber som overlege i psykiatri ved spesialklinikken for psykoser ved DPS Groruddalen, Ahus. Hun har jobbet 23 år innen psykiatrien. Sivje Cathrine Felldahl (SCF) er litteraturviter fra Universitetet i Oslo og redaktør i Spartacus forlag. Hun fikk diagnosen schizofreni tidlig på 2000-tallet, og er pasient av hovedforfatter.

Diagnosen ble første gang stilt i 1907 og kan kun stilles av psykolog eller psykiater.  Schizofreni er en psykoselidelse der det skilles mellom positive og negative symptomer. Positive symptomer er blant annet vrangforestillinger og hallusinasjoner.

Boken inneholder både sykdomserfaring i jeg-form skrevet i kursiv og en informativ tekst om forhold rundt schizofreni. Alt er skrevet av begge forfattere sammen, men erfaringen knyttet til sykdom er ikke identisk med SCF sine erfaringer som pasient. Beskrivelsene rommer erfaringene fra flere andre med schizofreni.

Å leve med schizofreni beskrives godt. De med schizofreni har vrangforestillinger, hallusinasjoner, angst, uro, sliter med konsentrasjonsproblemer, strever med hukommelsen, og de er i perioder sterkt deprimerte. De lidende kjenner seg ofte forfulgt, overvåket, hører eller ser noe som ikke samsvarer med sanseinntrykk. De tolker ting som blir sagt, eller ansiktsuttrykk hos den andre på en måte som ikke samsvarer med virkeligheten, noe som kan bidra til å øke angsten ytterligere. Sosialt sett trekker de seg ofte tilbake, fordi det blir vanskelig å forholde seg til andre. De strever med å finne en mening i tilværelsen. De har gode og dårlige perioder. I dårlige perioder med kraftige psykoser anbefaler forfatterne at pasienter bruker antipsykotisk medisin. – Det vil bringe pasienter raskere ut av psykosen og lette samtalen på et tidligere tidspunkt enn uten bruk av medisiner, skriver forfatterne.

Tilstanden vil ofte forverres dersom schizofrenipasienter blir utsatt for stress de ikke tåler. Hvordan skal vi møte personer som har denne lidelsen? Her skrives det mye klokt, som vil ha relevans for alle terapeutiske møter. Det gjelder å opptre rolig, lyttende og ikke belærende; ikke snakke for fort og unngå å bruke et vitenskapelig fagspråk i møte med den andre. Vrangforestillingene er meningsfylte for den med schizofreni, og lar seg ikke korrigere umiddelbart. Det gjelder å utvikle et tillitsforhold mellom terapeut og pasient; å bygge en bro mellom de to. Trygghet demper uro og angst, og bidrar til at personen blir bedre. Som regel vil den som har fått diagnosen måtte leve med plagene resten av livet, og det krever mye av den enkelte å skulle holde ut dette i gode og dårlige perioder. Samtidig er det mulig å leve et meningsfylt liv og å være i arbeid, noe medforfatter viser. Forfatterne er opptatt av å formidle at skjønnlitteratur og kunst er viktig for å forstå schizofreni. Boken bruker hyppig og relevante sitater av kjente forfattere til å illustrere problemstillinger som reises i boken.

En del av boken er også viet hvordan samfunnet ser på schizofreni, og ikke minst spillefilmens beskrivelser av personer med angivelig schizofreni. Her er personer med diagnosen schizofreni ved flere anledninger fremstilt som psykopater, drapsmenn osv. Dette bidrar til en stigmatisering av personer som har diagnosen. Boken gjør en viktig jobb i å rydde opp i slike feilaktige forestillinger.

Denne lesverdige boken har gjort meg mer nysgjerrig på personen bak diagnosen schizofreni. For det er mennesket bak diagnosen som skildres i alt sitt strev med å holde fast på virkeligheten. Mange vil sannsynlig kjenne igjen på seg selv mye av det personen med schizofreni sliter med, om enn i mye mildere grad. Avstanden kan være mindre enn man hadde forestilt seg.

En prosent av befolkningen får diagnosen, slik at sjansene er store for at fysioterapeuter får en pasient med schizofreni, eller pårørende til en som sliter med denne lidelsen.  Da kan denne boken formidle god bakgrunnsinformasjon, som kan gjøre en tryggere i slike møter.

Einar Hafsahl, spesialist i psykomotorisk fysioterapi