Hverdagsrehabilitering - Kvalitetsforbedring i norske kommuner

Hverdagsrehabilitering – Kvalitetsforbedring i norske kommuner

Av Berit M. Sjølie, Trude A. Hartvigsen

Forlag: Cappelen Damm Akademisk

Sider: 252

ISBN: 978-82-02-50602

Bokanmeldelse

Bokomtale i Fysioterapeuten 7/2017. 

Innføring av hverdagsrehabilitering – en lettvint løsning for å innføre kvalitetsforbedring i norske kommuner?

Boka ble utgitt i 2017, etter at vi i Norge nå har begynt å få erfaring med hverdagsrehabilitering som tiltak i mange kommuner.

Boka handler om tjenesteformen hverdagsrehabilitering og hvordan denne kan settes ut i livet i kommunale helse- og omsorgstjenester. Den er skrevet for helsefagstudenter ved høgskoler og universiteter. Samtidig mener forlaget at den er nyttig for ledere og ansatte i organisasjoner som skal i gang med forbed-ringsarbeid, eller iverksette hverdagsrehabilitering lokalt. Det er i så måte en praktisk og nyttig veiledningsbok.

Boka gir en grundig introduksjon av dette nye som fremstår som «vellykket». Hovedfokus i boka er implementering av hverdagsrehabilitering, og hvor komplekst dette temaet er. Allerede etter introduksjonen er boka mindre interessant for studenter som trenger en innføring i hverdagsrehabilitering, og den passer her best for ledere og de som skal iverksette endringsarbeid med hverdagsrehabilitering i kommuner.

Bakteppet for hverdagsrehabilitering, med reduserte kostnader, kommenteres. Samtidig gir boka tydelig uttrykk for hva som kreves for å oppnå suksess for kommunen og brukerne. En endring fra tradisjonell pleiekultur skal nå erstattes av moderne tenking om mestring og selvhjulpenhet. Forfatterne understreker at vi ikke må endre det som allerede fungerer godt, men at vi må bygge på dette når vi nå starter med hverdagsrehabilitering. Boka peker på at implementeringsprosessen har stor betydning dersom man skal oppnå samme positive resultat som enkeltstudier og evalueringer viser til.

Innholdet i boka er viktig, men kan være litt vanskelig tilgjengelig, særlig for de som ikke har noe forkunnskap om hverdagsrehabilitering eller implementeringsarbeid. For de som skal iverksette eller implementere dette gir boka mye informasjon og gode verktøy som kan være nyttig i implementeringsprosessen.

Tidlig i boka blir definisjoner av målgruppe for hverdagsrehabilitering diskutert, og den viser til at kommuner har ulike kriterier for hvem som er i målgruppen. Forfatterne peker på at det må utvises skjønn, og at begrepsbruken balanseres. Særlig er «rehabiliteringspotensial» et begrep som ikke lett kan forstås og som ofte kan forveksles med andre nærliggende begrep, som for eksempel «treningspotensial» eller forståelsen av motivasjon. Videre ut i boka blir målgruppe mindre tydelig, og jeg sitter etterhvert igjen med et inntrykk av at boka omfatter mer en helhetstankegang om hvordan vi skal og bør møte alle brukere av kommunale tjenester, ikke så mye eksakt hva hverdagsrehabilitering er, og hvem dette mest skal gjelde for.

Hva er egentlig forskjellen på hverdagsrehabilitering og vanlig rehabilitering, og er hjemmebasert rehabilitering noen ganger definert som hverdagsrehabilitering?

Forfatterne peker på at implementering er en kontinuerlig prosess. Brannslukkende metoder med raske og enkle løsninger, gir kortvarige løsninger. Erfaringene fra de fire kommunene som presenteres gir et bilde på kompleksiteten i praksis. Boka gir en fin presentasjon av utfordringer og muligheter når hverdagsrehabilitering skal implementeres.

Så svaret er nei, hverdagsrehabilitering er ikke en lettvint løsning! Implementering av hverdagsrehabilitering handler om mye mer enn å lære en ny arbeidsmetode (side 215). Innføring av hverdagsrehabilitering krever et grundig implementeringsarbeid for å oppnå kvalitetsforbedring av kommunale tjenester, dette er en endringsprosess som stadig krever at man jobber med kvalitetsforbedring. 

Kristin Taraldsen, fysioterapeut og Phd., Institutt for nevromedisin og bevegelses-vitenskap, NTNU, Trondheim.