Selvrapporterte belastningsskader i klatring

Sammendrag i Fysioterapeuten 7/2018. 

Av Gudmund Grønhaug, Pt, Msc. prosjekt-leder Sykehuset Østfold HF. 

Bakgrunn

Klatring er en relativt ny idrett og forskningen på klatrerelaterte idrettsskader har ikke kommet like langt som for andre idretter. Klatring som sport er i vekst og er tatt inn som prøvegren i OL i 2020, noe som antagelig gir enda flere utøvere. Sporten er delt i tre disipliner; speed, buldring og tau. De tre disiplinene varierer både i intensitet, belastningsmønster og tid med belastning. Likhetstrekket er at utøvere tenderer mot å gjøre de samme bevegelsene svært mange ganger under trening, venne seg til dem og adaptere bevegelsene for å kunne gjenskape dem med minimale anstrengelser senere. Det som gjør en klatrer god i en konkurranse eller god til å gå ruter utendørs er dermed det samme som øker sjansen for å bli skadet.

Belastningen på fingrene er høyere enn i noen annen idrett. Det har derfor vært antatt, men ikke dokumentert, at det er fingrene som er mest skadeutsatt hos en klatrer. Jo vanskeligere en klatrerute er, jo høyere er belastningen på kroppen. Det har derfor vært spekulert i at mer erfarne klatrere oftere blir skadet enn mindre erfarne klatrere.

Hensikten med denne studien var å se på selvrapporterte belastningsskader i klatring, og hvilke mulige sammenhenger det er mellom disse skadene og kjønn, erfaring og type klatring.

Resultater

Mesteparten av deltagerne var menn (72,1%), 58,7% var 26–40 år (28,3% 26–30 år og 30,4% 31–40 år) og hadde klatret i minst tre år (3–5 år 30,1%, 6–10 år 22,3%, 11+ år 29,1%).

49% var middels erfarne (6b+ – 7a+) og 34% var erfarne (7b–8b). Det var flere erfarne blant menn enn blant kvinner, med 36,3% mot 27,4%. Belastningsskader ble rapportert av 58% (385) av deltagerne.

Skader

Om man ser på alle deltagerne under ett, var de vanligste skadene fingre (41,3%), skuldre (19,4%) og albuer (17,7%). For kvinner var de vanligste skadene fingre (29,2%), skuldre (21,9%), håndledd (12,5%), albuer (11,5%) og fot/ankel (10,4%). For menn var de vanligste skadene fingre (45,3%), albuer (19,7%) og skulder (18,7%).

Ved å dele inn antall skadde i grupper etter klatrenivå for ruteklatring, er internasjonal elite (100%) de som er mest skadet (gruppen internasjonal elite besto av kun to respondenter), mens de middels erfarne (61%), er den gruppen som er nest mest skadet, foran erfarne (58%), elite (56%) og nybegynnere (47%). I originalartikkelen er det også sett på hvordan tallene fordeler seg om man bruker buldring som mål på nivå i klatring og videre delt inn i kjønn. Tendensen er den samme; de middels erfarne er mer skadet enn eliteklatrere, og de erfarne klatrerne.

Når respondentene deles i grupper etter hvor de foretrekker å klatre sier 49% at de følger sesongen (innendørs når det er for kaldt og vått ute), 39% foretrekker og klatre innendørs, 8% kun utendørs og 0,5% er usikre. 

Diskusjon

Dette er første studien som ser på kjønnsforskjeller og forskjeller mellom klatrenivåer, hva slags klatring man foretrekker og skader. Med 667 respondenter er dette den største studien av belastningsskader innen klatring som er gjennomført i verden så langt. Studien bekrefter tidligere antagelser om at fingre, albuer og skuldre er de vanligste stedene og bli skadet. Til sammen utgjør skader disse tre stedene ca. 80% av alle skader.

Ifølge denne studien er det ikke de som klatrer på høyeste nivå som skader seg oftest. Studien viser videre at det er kjønnsforskjeller i klatring og at menn som fokuserer mest på utendørsklatring er de som skader seg oftest. Her har hele 74% rapportert en eller flere skader siste seks måneder. 

Originalartikkel

Grønhaug G., Who gets injured when? – Self reported chronic injuries in climbing. BMJ open sport exerc Med 2018 Jul 17;4(1): e000406 DOI: 10.1136/bmjsem-2018-000406

Powered by Labrador CMS