Aktivitetsnivået hos norske barnehagebarn gjennom en uke i barnehagen

Sammendrag i Fysioterapeuten 9/2017. 

Fagartikkel

Sammendrag av artikkelen: «Objectively measured physical activity level and sedentary behavior in Norwegian children during a week in preeschool». 

Janne Borch-Jenssen, spesialist barne- og ungdomsfysioterapi MNFF og spesialfysioterapeut i Sandefjord kommune.

Steinar Øvreås, høgskolelektor, Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap,  Høgskolen i Sørørst-Norge.

Hanna Ellingsen, spesialist barne- og ungdomsfysioterapi MNFF og spesialfysioterapeut i Sandefjord kommune.

Thomas Moser, ph.d. magister i naturvitenskap, professor i utdanningsvitenskap rettet mot barnehageforskning ved Høgskolen i Sørøst-Norge, institutt for pedagogikk.

Kari-Anne Jørgensen, ph.d., førsteamanuensis, Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge.

Eivind Andersen, ph.d., førsteamanuensis, Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge. 

INTRODUKSJON: Det er en allmenn oppfatning at barnehagebarn i tre- til fem- årsalderen beveger seg mye og er i fysisk aktiv lek store deler av dagen. Studier har derimot vist at en stor del av barna i denne aldersgruppen ikke er i tilstrekkelig aktive i henhold til helsemyndighetenes anbefalinger om minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet (MHFA). Aktivitetsvaner i barndommen påvirker hvor aktive barna blir videre inn i ungdoms- og voksenlivet. Tiltak som øker barns deltagelse i fysisk aktiv lek er dermed viktige forebyggende grep for å bedre befolkningens helse. En grundig beskrivelse av barnehagebarns mønster i aktivitetsnivå har manglet i litteraturen. Særlig er en forståelse av mønsteret i aktivitetsnivået til de minst aktive barna essensielt for å kunne planlegge og tilpasse gode helsefremmende tiltak.

HENSIKT OG METODE: Hensikten med artikkelen var å beskrive mønsteret i fysisk aktivitet i barnehagetiden hos alle barna født i 2011 (tre- eller fireåringer) som gikk i de 11 kommunale barnehagene i Sandefjord kommune. Spesielt skulle aktivitetsnivået og -mønsteret hos de minst aktive barna beskrives. Målingene ble gjort i kartleggingsfasen av prosjektet og studien «Barn i bevegelse» («Active kindergarten – Active Children study»), der man ønsket valide tall som utgangspunkt for planlegging av intervensjon med mål om å øke fysisk aktiv lek i barnehagen. Målingene inkluderte data fra 111 barn som hadde på seg et Actigraph akselerometer mandag til fredag i uke 39 i 2015, fra de ankom barnehagen om morgenen til de ble hentet om ettermiddagen. De ansatte fylte ut en skriftlig logg hver time for å dokumentere måltider, værforhold og om barna var ute eller inne.

RESULTATER: Barna i studien var i gjennomsnitt 3.7 år (SD ±0.4) og 57% var jenter. I barnehagetiden var barnegruppen stillesittende i 54% av tiden. 33% av tiden ble brukt i lett-, 9% i moderat- og 2% i høyt aktivitetsnivå. Mandag og fredag hadde seksti prosent av barna minst 60 minutter MHFA, mens bare 26% av barna oppnådde dette på tirsdagen, da det var kraftig regn.

Gjennomsnittlig hadde barna 58 minutter MHFA hver dag, men variasjonen mellom barna var fra 16 minutter til 116 minutter. Stillesittende tid per dag varierte mellom barna fra 163 minutter til 387 minutter. 

Guttene hadde totalt et høyere aktivitetsnivå, hadde mer aktivitet med moderat og lett intensitet, gikk flere skritt per dag og var mindre stillesittende enn jentene. Det var ingen kjønnsforskjeller i tid brukt på aktivitet med høy intensitet. Barna var mest aktive da de var utendørs. Ved utendørs lek fant man ikke kjønnsforskjeller i aktivitetsnivå.

Aktivitetsmønsteret i barnehagetiden viste at det var perioder med lavere og høyere aktivitetsnivå, noe som reflekterte tid for måltider, ute- og innelek. Den minst aktive fjerdedelen av barna var betydelig mindre aktive enn de andre barna til alle dagens tider, bortsett fra den første timen om morgenen. Denne gruppen barn tok gjennomsnittlig 2.975 færre skritt per dag, hadde flere stillesittende perioder og var stillesittende signifikant lenger og var i mindre lett aktivitet og MHFA enn de mest aktive 25% av barna.

KONKLUSJON: Gjennomsnittlig hadde tre- til fireåringene som gruppe MHFA på om lag en time hver dag i barnehagetiden. Variasjonen mellom enkeltbarn, både i tid brukt på MHFA og stillesittende aktiviteter, var imidlertid stor. Det er bekymringsfullt at en fjerdedel av barna har svært lavt aktivitetsnivå og er mye stillesittende, noe som kan påvirke deres helse både i barndommen og videre i livet. At vi vet at en andel av barna har lenger stillesittende perioder, er mindre aktive gjennom hele dagen, ikke er mer aktive ute enn innendørs, kan være nyttig informasjon for planlegging og gjennomføring av intervensjoner med mål om å øke barns fysisk aktive lek i barnehagen. For å lykkes med slike intervensjoner må man finne disse barna og skape et miljø og en kultur som motiverer og inspirerer dem til å bruke kroppen i aktiv lek. Det ser ut til at utendørs aktivitet øker tid brukt på MHFA generelt og særlig gjør at jenter er mer aktive. I værutsatte Norge bør man i tillegg til daglig utelek, planlegge for alternative muligheter til fysisk aktiv lek med høyere intensitet innendørs dersom været tilsier det. 

Referanse: Andersen E, Borch-Jenssen J, Øvreås S, Ellingsen H, Jørgensen KA, Moser T. Objectively measured physical activity level and sedentary behavior in Norwegian children during a week in preschool. Preventive Medicine Reports 7 (2017), 130-135.