Anne-Grete Haugen, Voss kommune.
Enhetsleder Anne-Grete Haugen i Voss kommune.

Vinningen opp i spinningen

Voss kommune dropper å ta inn egenandeler fordi det koster for mye i tidsbruk og administrasjon. De er ikke alene – over halvparten av landets kommuner gjør det samme.

Nyheter

I starten av september var fysioterapeuter og ergoterapeuter som er ledere eller fagledere i kommunal helse- og omsorgstjeneste samlet i Oslo til konferanse i NFF-regi.

Et av temaene de diskuterte, var egenandeler. I Voss kommune hadde de regnet på hvor mange behandlinger fysioterapeutene hadde hatt i 2016 hvor de kunne ha hentet inn egenandeler.

– Vi kom fram til at vi kunne tatt inn 250.000 kroner i egenandeler. Med litt variasjon i pasientgruppene var vi usikre på om det lå på samme nivå i 2017 og 2018, eller lavere. Vi regnet på hvor mye tid fysioterapeutene og administrasjonen ville bruke på å inndrive egenandelene. Det koster mer enn det smaker, så vi har droppet det, fortalte enhetsleder Anne-Grete Haugen fra Voss kommune til forsamlingen.

Tall som Fysioterapeuten har fått fra Helsedirektoratet, viser at i underkant av 200 kommuner hadde innrapportert egenandel per juni 2018. 40 hadde fått til dette gjennom elektronisk pasientjournal (EPJ), mens nærmere 160 hadde sittet med excelark.

Velge bort fysioterapi?

Haugen sier at hun også er usikker på hvordan det ville ha slått ut for pasientene dersom de hadde krevd egenandeler.

– Jeg tror at noen sårbare grupper med dårlig økonomi vil velge fysioterapi vekk. Spesielt vil det være vanskelig i starten på året når de ikke har kommet opp i egenandelstak 1 med taxitransport til fysioterapibehandling, og egenandelstak 2, sier hun til Fysioterapeuten.

Haugen mener også at det er vanskelig å skille mellom forebyggende arbeid og behandling når det gjelder ungdommer i videregående skole.

– De fleste henvisningene er en del av skolehelsetjenesten, og da skal man ikke skal ta betaling, sier hun.

Sliter med datasystemene

Fra 1. januar 2017 ble diagnoselisten fjernet, og det ble forutsatt at kommunene kunne ta inn egenandeler for en rekke behandlinger i fysioterapi. På ledersamlingen sa flere at de hadde fått redusert budsjettene på grunn av disse endringene.

Likevel velger mange kommuner å ikke inndrive egenandeler. Årsaken er at journalsystemer og kommunale datasystemer ikke kommuniserer med Norsk Helsenett, og dermed ikke er rigget for å håndtere egenandelen. Kommuner må la fysioterapeutene sitte med excelark for å dokumentere behandlingen og så føre inn alt manuelt etterpå. Flere kommuner mente det var lite å hente med all administrasjonen de måtte betale for.

Bruker 40 prosent stilling

Nina-Margrethe Theodorsen fra Bergen kommune sier at de har fått en budsjettreduksjon på 9,5 millioner kroner. Habiliterings- og rehabiliteringstjenesten har fått et inntektskrav på 2,4 millioner for 2018. Dette matchet ikke tjenestens egne tall, hvor de estimerte at de kunne få dekket inn 800.000 kroner gjennom egenandeler.

– Vi krever inn egenandelene, men det koster oss en 40 prosent stilling å administrere dette, sa Theodorsen.

Noen oppgir også at det manuelle opplegget gjør at faktureringen blir forsinket, og at de sender ut faktura til pasientene én gang i måneden. Endringsforskriften til egenandelsregisterforskriften sier at faktura skal sendes ut hver 14. dag. Flere pasienter fortsetter dermed å betale egenandel en god stund etter at de har passert frikortgrensa fordi det blir forsinket registrering hos Helfo.

Ulike pasientgrupper

På ledersamlingen kom det også fram at det var forskjell i pasientgrupper og organisering. I Gol kommune tar de inn 300.000 kroner i egenandeler, og oppgir at de henter inn egenandeler fra nesten alle pasienter. Andre kommuner spilte inn at de ikke brukte fysioterapeutene på samme måte, hadde organisert oppfølgingen av pasientene annerledes eller hadde andre pasientgrupper. De mente de ikke kunne hente inn egenandel fra så mange pasienter.

Pilotprosjekt

Helsedirektoratet har gitt tilskudd til Oslo, Bergen og Stavanger for at de skal jobbe fram elektroniske løsninger for innrapportering. Målet er å ha elektroniske løsninger på plass i løpet av 2019. Helsedirektoratet opplyser at de har hatt jevnlige statusmøter med kommunene, og at det varierer hvor langt de ulike leverandørene har kommet i arbeidet.

– Vi har forståelse for at excel-løsningen ikke er optimal for innrapportering av egenandeler, og forventer at leverandørene vil levere i henhold til avtalene med kommunene slik at alle kommuner får funksjonalitet til å kunne innrapportere egenandeler elektronisk. Det vil også sikre at pasientene får frikort når de har rett på det, sier avdelingsdirektør Steinar Mathiesen i Helsedirektoratet.

Han oppfordrer kommunene til å etterspørre funksjonaliteten fra sin leverandør. 

Ba om mer tid

I KS forteller Anne Gamme at de er i dialog med kommunene for å få en oversikt over situasjonen. KS viser til staten når de blir spurt om de vil bistå kommunene med å få løsninger på plass.

– Det var uheldig at det ble kuttet 175 millioner kroner på kommunerammen med virkning fra 2017, fordi det ikke var systemer på plass som kunne håndtere innkreving av egenandeler på en effektiv måte, sier Gamme.

Hun legger til at KS ba om at kommunene måtte få tid til å tilpasse seg, men dette ble ikke tatt hensyn til. Det er Helsedirektoratet som finansierer prosjektet.

– Det har tatt tid å få løsninger for innrapportering på plass i systemene, og det ser ikke ut til at det blir ferdig før i 2019, sier Anne Gamme, fagleder for myndighetskontakt Helse og velferd i KS.

 

Diskuterte prioriteringsnøkler

Skal vi tørre å velge bort noen pasientgrupper? Og hvordan skal vi få 161 avtalefysioterapeuter til å prioritere likt?

Det var blant spørsmålene Nina-Margrethe Theodorsen fra Bergen kommune stilte på lederkonferansen da temaet prioriteringsnøkler kom opp.

– Fysioterapeuter kan hjelpe de aller fleste til økt funksjonsnivå. Men vi har ikke ressurser til å hjelpe alle. Vi har delt opp pasientene i fire kategorier fra 1 til 4. Det er nyttig, men løser ikke alt. Vi må se på funksjonsnivå, ikke diagnose, fortalte Theodorsen.

Statusvurderinger

Hun sa at viktige spørsmål å stille seg, er om nøklene gjenspeiler tidlig innsats og tverrfaglighet. Og hva med forebygging? Selv om det er fysioterapeutens faglige vurdering som ligger til grunn for antall behandlinger, har kommunen satt utgangspunkt for når en ny statusvurdering skal bli gjort. Det settes klare målsetninger for behandlingsserier på 8-12 behandlinger. Det er så avtalefysioterapeuten som vurderer om behandlingsserien skal forlenges, forklarte Theodorsen. Bergen har laget andre kriterier for brukere som vurderes å kunne opprettholde funksjonsnivå ved egentrening og som kan få intensiv behandling i perioder.

Må snakke om mestring

– Pasientene kommer ofte med en forventning om at fysioterapeuten skal gjøre ham eller henne frisk. Fysioterapeutene kan løse ett problem, før det dukker opp et annet. Så blir pasienten gående der. Vi må få fysioterapeutene over til å snakke om mestring og legge mer ansvar over på pasienten. Hva kan han eller hun selv hjelpe til med for å fungere bedre? spurte Theodorsen.