Pernille Lunde
Faggruppeleder Pernille Lunde. Foto: Kai Hovden

– Vel mye muskel og skjelett

Leder Pernille Lunde i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi etterlyser mer oppmerksomhet rundt eget fagfelt fra forbundet sentralt.

Nyheter

– Det er ikke muskel- og skjelettplager folk dør av, slår Lunde fast.

Hun mener NFF i for stor grad er opptatt av privatpraktiserende fysioterapeuter, og muskel- og skjelettproblematikk.

God samhandling

På årsmøteseminaret i Lillehammer tar Lunde seg tid til en prat om hva som er viktig for faggruppen, hvordan samhandlingen med NFF sentralt oppleves og den nylig påbegynte gjennomgangen av faggruppenes rolle og sammensetning i NFF.

– Samhandlingen med NFF fungerer godt, mye takket være at vi har en fast kontaktperson i sekretariatet, sier Lunde.

– Er det noe jeg lurer på er det bare å ta kontakt, og vi blir også spurt til råds når det kommer til rammeplaner for kurs, høringer og ansettelse av nye kursledere med mer, legger hun til.

Faggruppen for hjerte- og lungefysioterapi er på langt nær den største i NFF, men fra myndighetshold har mye av deres kjernevirksomhet blitt løftet frem i det siste. Det er Lunde glad for, og hun håper også NFF sentralt vil følge opp.

– Vi er en liten faggruppe, men samtidig er det gjort klart fra politisk hold at hjerte- og lungeproblematikk er blant de største utfordringene vi står overfor i samfunnet, minner Lunde om.

Hun er klar på at faggruppen ikke har all verdens påvirkningskraft, men benytter de mulighetene som gis til å fremme deres eget fagfelt.

Ønsker retningsendring

– Ser man på utfordringene blant eldre, og andre mer skjøre pasientgrupper, blir det tydelig at det ikke er artrose pasientene dør av – det er hjerte, kar, lunge og kreft. Nettopp derfor synes jeg det er synd at muskel og skjelett vies så stor oppmerksomhet i NFF, sier Lunde.

Faggruppelederen peker på at behandlingen av hjerte- og lungepasienter har utviklet seg drastisk de seneste 30 årene.

– Mange lever lengre med disse tilstandene, og det må derfor satses mer på hjerte- og lungerehabilitering. Dette er blant det vi har best evidens for innen fysioterapien, mens man – for å sette det på spissen – lurer på om det er det ene, det andre eller det tredje som er det beste for ulike muskelplager. Med så mye god kunnskap om at fysioterapi til hjerte- og lungepasienter har effekt, synes jeg det er rart at det politiske arbeidet og satsingsområdene i NFF ikke gjenspeiler dette. Hva med å se på målrettede driftstilskudd til hjerte- og lungefysioterapi? Dersom jeg søker på et driftstilskudd vil det mest sannsynlig gå til en manuellterapeut, påpeker Lunde.

Men noen lyspunkter finnes, som i Stavanger hvor Gro Kleppestø i sin tid fikk et lite driftstilskudd innen hjerte- og lungefysioterapi, ifølge faggruppelederen.

– Vi ønsker at flere skal få mulighet til å jobbe ute på denne måten, sier Lunde. Det er et stort behov for fysioterapeuter med kompetanse innen vårt fagfelt ute i kommunehelsetjenesten.

– Synes du det er problematisk at forbundet favner både ansatte fysioterapeuter og selvstendig næringsdrivende?

– Vi har stilt spørsmål ved nettopp dette under første møte for fag- og interessegruppelederne. I utgangspunktet ser jeg ikke på det som problematisk, men det fordrer at forbundet evner å ivareta samtlige medlemmer, uavhengig av om de er offentlig ansatte eller selvstendig næringsdrivende.

Forventer grundig prosess

Lunde var ikke med på den forrige gjennomgangen av NFFs fag- og interessegrupper, men tar nå fatt på oppgaven sammen med representanter fra de øvrige gruppene.

– Vi har hatt ett møte så langt, og dermed kommet i gang med tankeprosessen. Personlig er jeg litt redd for å miste denne gruppen. Vi er en gjeng som er brennende opptatt av faget, og det syns jeg også vi skal være.  Vi er sære, det innrømmer vi selv, og feltet kan nok av andre oppleves som snevert, men nettopp på grunn av det er faggruppen en viktig arena for å utveksle erfaringer og skape nettverk. Når vi har møtt hverandre på et årsmøteseminar, er det mye lettere å ta kontakt i arbeidshverdagen, medgir Lunde.

Samtidig er hun klar over at deler av hjerte- og lungefeltet kan passe inn i andre faggrupper. Mer spesielle områder, som lungefysioterapi i subakutt fase og intensiv, synes hun foreløpig det er vanskelig å skulle integrere.

– Mye av dette går over i hverandre, så det skal bli en spennende prosess, sier Lunde.

– Jeg er redd for å miste kjernemiljøet, og er derfor litt vinglete i hva jeg mener så langt i prosessen. Det blir spennende å gå dypere inn i dette. Skal vi bevare strukturen slik den er i dag, eller vil vi være sterkere sammen med andre – i tilfelle hvem? undrer Lunde.

– Har du noen tips?

– Nei, det er vanskelig å si. Hva med barnefysioterapi, onkologi, eldre eller nevrologi – kunne det være noe?

Uansett utfall forventer Lunde en grundig og ryddig prosess når fag- og interessegruppene gjennomgås.

– Jeg forventer at vi skal løfte, endevende og se på alle muligheter for å få noe ut av denne gjennomgangen. Det kan hende vi ender på å beholde dagens struktur og sammensetning, men da har vi i alle fall gjennomført en grundig prosess som slår fast at dette er den beste løsningen, sier hun.

– Hva med den kjente øvelsen fra NRKs «Nytt på nytt» – hvem skal ut?

– Det er det for vanskelig å svare på. Som sagt er vi en sær gruppe innen NFF, men vi er på langt nær den eneste, avslutter Pernille Lunde.