Bak T2B-metoden står ergoterapeut Monica Rong, fysioterapeut Anita Brekke Røed, ergoterapeut Anne Therese Hatle og spesialfysioterapeut Siv Lutro Kvalnes. Foto: Tone Elise Eng Galåen

Trygg på to bein

En av tre hjemmeboende eldre over 65 år faller hvert år. I Bergen gir et tverrfaglig samarbeid mellom fysio- og ergoterapeuter gode resultater innen fallforebygging.

Publisert

Sammen med Høgskolen i Bergen (HiB), startet Ergo- og fysioterapitjenesten i Bergen kommune i 2008 det fallforebyggende prosjektet «Trygg på to bein» (T2B). Målet var å utarbeide en tverrfaglig arbeidsmodell som skulle forebygge fall gjennom erfaring, teori og forskning.

I prosjektperioden 2008-2010 ble modellen prøvd ut i fire bydeler. Prosjektet viste at deltakerne oppnådde signifikant bedring av balanse og funksjon, samt fikk redusert redsel for å falle. I dag er modellen implementert i alle åtte bydeler i Bergen som et fast tilbud.

- Det var ønsket om å jobbe mer forebyggende og i grupper som lå til grunn for prosjektet. Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom Samhandlingsreformen gitt tydelige føringer om at forebyggende helsearbeid skal prioriteres, også for eldre, sier Siv Lutro Kvalnes, prosjektleder og spesialfysioterapeut i Bergen kommune.

Sammen med ergoterapeut Monica Rong står hun bak utarbeidelsen av T2B-modellen. Fra 2010 til 2013 ble utviklingsgruppa utvidet med ergoterapeut Anne Therese Hatle og fysioterapeut Anita Brekke Røed.

To nivåer

T2B består av treningsgrupper tilpasset to ulike funksjonsnivåer. Nivå 1 har maksimum ti deltakere per gruppe, nivå 2 maksimum åtte. Begge gruppene får det samme tilbudet. Gruppen med dårligst funksjon trener også i gangbane, og har flere instruktører for å ivareta tryggheten. Ofte drifter fysioterapistudenter fra Høgskolen i Bergen tilbudet sammen med ergo- og fysioterapitjenesten i kommunen.

Kriteriene for deltakelse i gruppene er fallbekymring, tidligere fall, opplevelse av nedsatt balanse, motivasjon for trening og evne til å planlegge egen hverdag. Hvert kurs varer i 12 uker med to treninger per uke.

Før og etter deltakelse blir de eldre testet på fysisk funksjon, styrke og balanse i «Short Physical Performance Battery» (SPPB), og selvopplevd engstelse for fall i «Falls Efficacy Scale International» (FES-I). I tillegg vurderer deltakerne egne aktivitetsutfordringer og setter seg mål ved hjelp av «Canadian Occupational Performance Measure» (COPM), et instrument laget av og for ergoterapeuter.

Ny metode

- COPM er nytt i denne sammenhengen. Så vidt vi vet er det ingen andre som har tatt i bruk et aktivitetsmåleredskap i fallforebygging. Vanligvis går det kun på fysiske parametere som balanse og styrke. Vi innhenter også en legeerklæring for hver enkelt deltaker. Når man skal velge hvilket gruppenivå den enkelte skal være med på, er det i tillegg viktig med et klinisk blikk, sier ergoterapeut i Bergen kommune, Monica Grong.

Ergoterapeuten gjennomfører hjemmebesøk hos deltakerne med utgangspunkt i det som har fremkommet i COPM. De fjerner typiske fallfeller som tepper og ledninger, og veileder i de aktivitetene brukerne ønsker å mestre.

- Et parameter vi måler deltakerne på i ettertid, er om de selv opplever at de klarer disse, for dem, betydningsfulle aktivitetene bedre enn før, sier Grong..

I styringsdokumentene fra kommunen står det at 160 personer skal gjennom T2B i året. Tilbakemeldingene er svært gode. Deltakerne opplyser at de har tatt opp igjen aktiviteter som de tidligere ikke lenger maktet, og innsamling og analyse av testresultatene viser positiv utvikling gjennom deltakelse i T2B.

Får ikke midler

En viktig grunn til å jobbe forebyggende med eldre, er at denne befolkningsgruppen forventes å vokse raskt i årene som kommer. Hofteleddsbrudd etter fallulykker koster Norge 3,3 milliarder kroner i året (Liv Hektoen, 2007). Likevel er det vanskelig å få kommunene med på å bevilge penger til forebyggende arbeid, og Bergen er intet unntak.

- Til tross for de gode resultatene vi kan vise til ved å bruke T2B-modellen, har vi ikke fått tilført nye midler. Det er mange flere som ønsker å delta i T2B-grupper enn det vi har plass til. De nasjonale føringene ligger der, men det er vanskelig å få bevilget midler så lenge kommunen ikke kan se resultatet av det forebyggende arbeidet i neste kvartalsregnskap. Vi vet at dette virker over tid, og vi står klare til å etablere nye grupper bare vi får flere folk, sier Lutro Kvalnes.

For å kvalitetssikre tilbudet og påse at det drives likt i alle bydelene, har utviklingsgruppen utarbeidet en tosiders metodebok som beskriver praktisk gjennomføring av tilbudet. Dette gjør det enkelt for terapeutene som skal lede gruppene å sette seg inn i materialet, samtidig som det er en forsikring mot å utelate noe av programmet for å spare tid.

- Kommunen kutter stillingene våre, samtidig som vi blir utfordret på å drifte flere og flere tilbud. Det er derfor vi har utviklet metodeboken. Blir deler av opplegget fjernet, er det ikke lenger T2B, sier Lutro Kvalnes.

Powered by Labrador CMS