Ryggmargsskader: Pusteøvelser kan hjelpe

Det kan være bra med pusteøvelser i akuttfasen for pasienter med traumatisk høy ryggmargsskade, viser ny oppsummert forskning fra Folkehelseinstituttet.

Publisert Sist oppdatert

Den nye rapporten handler om tiltak rettet mot lungefunksjon hos pasienter med høy ryggmargsskade i akuttfasen, definert som skade over sjette brystvirvel de første åtte ukene etter at skaden har skjedd. Den systematiske oversikten viser at det er lite forskning om hvilke tiltak som kan være effektive. Medikamentelle- eller kirurgiske tiltak er ikke inkludert i rapporten. Dette skriver Folkehelseinstituttet i en pressemelding.

Dette er respiratorisk muskeltrening

Respiratorisk muskeltrening er spesifikke pusteøvelser som har til hensikt å bedre pustemusklenes funksjon. Pusteøvelsene er ment å øke musklenes styrke og utholdenhet. Pustemuskulaturen kan trenes på samme måte som annen muskulatur ved å bruke en pusteinnretning (device) for å øke belastningen på muskulaturen, enten på inn- eller utpust.

Maksimalt inspiratorisk trykk (MIP) og maksimalt ekspiratorisk trykk (MEP) brukes for å måle styrken i pustemusklene. MIP reflekterer styrken i mellomgulvet (diafragma) og andre inspiratoriske muskler, mens MEP reflekterer styrken i magemusklene og andre muskler som bidrar til utpust.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Bedrer innåndingstrykket

Det viser seg at øvelser for å bedre pustemusklenes funksjon (respiratorisk muskeltrening) muligens fører til bedre maksimalt innåndingstrykk i lungene (inspiratorisk trykk). Det er mer usikkert om slik muskeltrening har effekt på maksimalt utåndingstrykk (ekspiratorisk trykk).

Forskerne fant én liten studie om bruk av hostemaskin som ble sammenlignet med manuell hostestøtte, men det er usikkert hvilket av de to tiltakene som har best effekt på lungefunksjonen hos pasienter i akuttfasen. Forskerne fant ingen studier om leiedrenasje og ikke-invasiv pustestøtte.

-Flere klinikker og land

Komplikasjoner knyttet til pustefunksjonen (respiratoriske komplikasjoner) er en viktig årsak til død og forlenget sykehusopphold hos denne gruppen pasienter. Likevel har ingen av de aktuelle studiene rapportert om pasientnære utfall, som for eksempel overlevelse og antall liggedøgn på sykehus.

– Studier innen dette fagfeltet bør involvere flere klinikker eller land, slik at man får mange nok deltakere til å finne eventuelle effektforskjeller av tiltakene, sier forsker Kristin Thuve Dahm ved Folkehelseinstituttet.

Les mer: Folkehelseinstituttet

Powered by Labrador CMS