Risikofaktorer for utvikling av benhinnebetennelse

Det er mangel på konsensus om etiologiske faktorer som bidrar til MTSS, noe som gjør behandlingen utfordrende, og fremhever viktigheten av forebyggende arbeid. Forskere har sett nærmere på problemet, og nylig publisert en artikkel i British Journal of Sports Medicine. Studien har gått systematisk gjennom litteraturen for å gi oss en bedre forståelse av hva som er reelle risikofaktorer for MTSS blant løpere, aktive som mosjonister.

Meta-analyse

Forskerne gjennomførte en systematisk meta-analyse, og vurderte ulike risikofaktorer for utvikling av denne tilstanden hos løpere på ulike nivåer. Studier ble inkludert i analysen dersom de undersøkte forskning vedrørende risikofaktorer tilknyttet MTSS, eller sammenlignet fysisk aktive personer (løpere) med og uten MTSS. Kun engelskspråklige studier publisert i fagfellevurderte tidsskrifter ble inkludert i analysen. De medisinske databasene CENTRAL, MEDLINE, EMBASE og CINAHL ble brukt for enkeltstudier. The Cochrane Database of Systematic Reviews og DARE ble brukt for å innhente relevante systematiske oversikter. 

Fire risikofaktorer

Dersom en risikofaktor ble rapportert tre ganger eller mer, ble denne inkludert i meta-analysen. Tjue-en enkeltstudier ble inkludert, 100 risikofaktorer ble observert, og ni av disse ble inkludert i denne analysen. Av disse ni ble BMI, navicular drop, ankel plantarfleksjon (leddutslag, ROM) samt utadrotasjon i hofte (leddutslag, ROM) vurdert til å ha en sammenheng med MTSS.

De med MTSS hadde betydelig høyere BMI, større navicular drop, større ankel plantarfleksjon (ROM) og større utadrotasjon i hofter (ROM) enn de uten MTSS. De ulike analysene inkluderte mellom 279 og 564 personer. De inkluderte studiene var ikke konsistente i hvordan ROM ble testet; aktivt eller passivt. Dette er selvsagt en svakhet. Grunner til at ankel plantarfleksjon og utadrotasjon i hofte er såpass sterke risikofaktorer for MTSS er fortsatt uklart, selv om studien kaster frem noen mulige forklaringsmodeller.

Forfatterne bak studien foreslår at spesifikke tiltak rettet mot disse risikofaktorene kan tenkes å gi resultater. De etterlyser samtidig større prospektive kartleggingsstudier for å kunne gi tydelige råd til helsepersonell, da kunnskapsgrunnlaget her fortsatt er mangelfullt.

Kilde:

Hamstra-Wright KL, Huxel Bliven KC, Bay C. Risk factors for medial tibial stress syndrome in physically active individuals such as runners and military personnel: a systematic review and meta-analysis. Br J Sports Med doi:10.1136/bjsports-2014-093462.