Bent Høie og Aud Blankholm
Helse- og omsorgsminister Bent Høie og utvalgsleder Aud Blankholm. Foto: Per Aubrey B. Tenden, HOD.

Ønsker prioriteringsendring

Pasienter med muskel- og skjelettlidelser må prioriteres høyere i kommunene. Det understreker NFF i sitt innspill til Blankholmutvalget, som ser på prioritering i primærhelsetjenesten.

Nyheter

Blankholmutvalget ble nedsatt av regjeringen i 2017, og ledes av tidligere forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Aud Blankholm. Det skal levere sin innstilling/rapport innen utgangen av året.

Tallenes tale er klare, ifølge Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). Muskel- og skjelettlidelser står for brorparten av sykefraværet i Norge, og forbundet etterlyser en mer helhetlig og tverrsektoriell satsing for å holde folk i arbeid.

Pasienter som er, eller står i fare for å bli sykmeldt trekkes frem når NFF kommenterer dagens retningslinjer for å prioritere etter nytte og ressurs.

«Dette (sykmelding, journ. anm.) er ugunstig både for den enkelte og for samfunnet. Og fordi kunnskap slår fast at det å være i arbeid er viktig for god helse, så mener NFF at pasienter som er eller står i fare for å sykmeldes også bør prioriteres», skriver forbundsleder Fred Hatlebrekke på vegne av NFF.

Tøffere tak i tjenesten

«Fysioterapeutenes pasienter er mange og de koster samfunnet mye, i form av tapte inntekter og økte utgifter», skriver NFF.

Forbundet viser videre til framskrivninger utført av Samfunnsøkonomisk analyse i 2018, som anslår at det kan være behov for tre ganger så mange fysioterapeuter i 2040 som i dag. I tillegg har Samhandlingsreformen ført til flere pasienter med alvorlige og sammensatte helseproblemer i kommunehelsetjenesten. Dette merkes i fysioterapitjenesten, ifølge NFF.

«Her må det understrekes at behandling av pasienter som kommer inn under alvorlighetskriteriet, er svært ressurskrevende med hensyn til fysioterapeutenes tidsbruk», skriver forbundet.

Utviklingen har ført til at den store pasientgruppen med kroniske muskel- og skjelettlidelser og sammensatte lidelser har blitt nedprioritert.

«Mange pasienter som tilhører denne kategorien, mistet i tillegg retten til egenandelsfritak etter at diagnoselisten ble fjernet i 2017», minner NFF om.

Forbundet uttrykker også bekymring for at nasjonale helsepolitiske satsingsområder som helsefremmende og forebyggende arbeid ikke prioriteres når alvorlighetskriteriet i så stor grad er utslagsgivende for tjenestenes ressursbruk.

Bruk kompetansen

NFF etterlyser bedre ledelse og styring av tjenesten, og at styringsmekanismene som lov- og avtaleverk, finansiering og organisering må dra i samme retning.  Funksjons- og kvalitetsforskriften, som trådte i kraft ved nyttår, brukes også som eksempel på hvor NFF mener det har gått galt. Forbundet er spesielt kritisk til at forskriften kun gjelder avtalefysioterapeuter. Det hindrer god ressursstyring og planlegging.

NFF viser videre til eksempler hvor en litt «ullen» stillingsinstruks fører til at fysioterapeuter blir pålagt rene pleie- og omsorgsoppgaver.

«Vi ser med bekymring på at flere kommuner tillegger fysioterapeuter tradisjonelle pleie- og omsorgsoppgaver. I stillingsutlysninger pekes det for eksempel på at man må påregne arbeid på tvers av profesjonsgrenser for helhetlig ivaretakelse av bruker. Dette høres jo i utgangspunktet rimelig ut, men det innebærer at fysioterapeuten må delta i matservering og stell av pasienter, enten det er i en sengeavdeling eller i hjemmebehandling», opplyser NFF.

Med kommunenes knapphet på fysioterapiressurser er ikke dette bærekraftig, mener forbundet.

Les hele NFFs innspill her.