Avokatfullmektig Ida Bentestuen.

Ny veileder for driftstilskudd og klageadgang

Få temaer vekker så mye frustrasjon blant fysioterapeuter som prosessen rundt tildeling av driftstilskudd. Mange klager og får medhold, men enkelte har litt urealistiske forventninger til egen sak.

Nyheter

Huskeliste for deg som vil klage

  • Undersøk hva som er klagefrist – tre uker går fort.
  • Les NFFs veileder for tildeling av driftstilskudd.
  • Dersom begrunnelsen for vedtaket ikke er god nok, be om mer informasjon fra kommunen.
  • Be kommunen om å få sakens dokumenter.
  • Dersom saken synes å lide av feil og mangler, så kan man klage.
  • Benytt gjerne mal for klage (vedlegg 2 i veilederen).
  • NFF kan hjelpe deg å se over klagen og komme med råd. Vær ute i god tid før klagefristen utløper.
  • Send inn klagen til kommunen innen fristen.
  • Husk at klagen bør inneholde krav om utsatt iverksetting av vedtaket. Det betyr at kommunen og den valgte fysioterapeuten ikke skriver individuell avtale før klagen din er behandlet.
    Kilde: Tildeling av driftstilskudd og klageadgang. NFFs veileder. Kap.6.4.

Regelverket er komplisert og kunnskapen høyst variabel, ikke minst i kommunene som skal forvalte regelverket. Advokatene i NFF får derfor mange spørsmål om prosessen for tildeling av driftsavtaler. Det gjelder også hvordan man skal klage på et vedtak om tildeling av driftstilskudd.

Forhandlingsseksjonen i NFF har i lengre tid jobbet med å bedre informasjonen til næringsdrivende medlemmer med driftstilskudd. Det har resultert i en ny veileder for tildeling av driftstilskudd og klageadgang, som du finner på forbundets nettsider. I tillegg er det laget en ny kommentarutgave til ASA 4313, og det kommer mer informasjon på fysio.no i løpet av året.

Føler seg alene

Advokatfullmektig Ida Bentestuen har hatt hovedansvaret for arbeidet med veilederen om tildeling av driftstilskudd og klageadgang. Hun har skrevet veilederen i samarbeid med Team næringsdrift i Forhandlingsseksjonen.

– Vi får mange spørsmål fra medlemmer og kommuner om disse problemstillingene, og ofte lurer folk på det samme. Det har vært lite informasjon tilgjengelig for selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale, både fra myndighetenes side (som er ansvarlig for ordningen), KS og fra fysioterapeutorganisasjonene, sier Bentestuen.

Hun opplever at fysioterapeutene ofte føler seg i skvis og alene om sine utfordringer. De har ikke noen støtte fra tillitsvalgte og ledere slik ansatte fysioterapeuter har på en arbeidsplass. Det kan også være vanskelig for de selvstendig næringsdrivende å få kontakt med noen i kommunen som kan gi dem den informasjonen de trenger når de trenger det.

Klar over sine rettigheter

Ifølge Bentestuen er fysioterapeutene som regel klar over at de har rettigheter, og at de har adgang til å klage på vedtak om tildeling av driftsavtaler. 

– De trenger imidlertid hjelp til å finne ut hvordan de skal gjøre det. Det mangler kunnskap der ute, både blant fysioterapeutene og i kommunene. De ansvarlige i kommunene henvender seg til oss for å få vite hvordan en tildeling skal gjennomføres for at det ikke skal gå galt. De er redde for å gjøre feil, og er klar over at det fort kan oppstå en klage, sier Bentestuen. Hun legger til at fysioterapeutenes bevissthet rundt klagerett også har skjerpet kommunene.

Fortsatt mye konflikter

– I flere år har det vært mye konflikter rundt tildeling av driftstilskudd. Dette kommer også rett som det er fram i presseoppslag rundt om i landet. Er det noen tegn til bedring?

– Det er trolig like mye konflikter som det har vært. Fysioterapeuter har blitt mer klar over sine rettigheter, men har av og til urealistiske forventninger til sin egen sak.  Vår rolle er i hovedsak å veilede og bistå medlemmer som ønsker å bruke sin klageadgang.

Bentestuen påpeker at enkelte medlemmer misforstår det såkalte kvalifikasjonsprinsippet, som innebærer at den «best faglig kvalifiserte» skal tildeles driftsavtalen.

– Vi ser i en del saker at for eksempel manuellterapeuter mener de er best kvalifisert, selv om MT-spesialisering ikke er nevnt i utlysningsteksten. Kommunene spesifiserer ikke alltid hvilke kvalifikasjoner de er ute etter – annet enn «fysioterapeut».  Vage kompetansekrav i utlysningsteksten genererer trolig mange klagesaker, ifølge Bentestuen.

 

Overkvalifisert?

Forhandlingsseksjonen får en del spørsmål fra fysioterapeuter som opplever seg forbigått som følge av å være overkvalifisert. Altså at man er bedre kvalifisert enn de kravene som stilles i utlysningsteksten, men likevel ikke blir tildelt driftsavtalen. Dette gjelder for eksempel der fysioterapeuter med spesialistgodkjenning eller masterutdanning søker på et tilskudd innen «allmenn fysioterapi» – uten krav om videreutdanning.

Kvalifikasjonsprinsippets innhold kan fremstå misvisende i denne sammenheng, ettersom det heter at det er den «best faglig skikkede» som skal tildeles driftstilskuddet. Det er imidlertid slik at en søker ikke automatisk er «best faglig skikket» fordi vedkommende har mer formell kompetanse enn en annen søker. Det må foretas en bred vurdering av samtlige relevante kvalifikasjoner søkeren har, herunder også personlige egenskaper som gjør vedkommende mer eller mindre egnet for arbeidet. Kvalifikasjonsvurderingen må knyttes opp mot kravene i utlysningsteksten for tilskuddet. Dersom det ikke fremgår krav om videreutdannelse, har kommunen (innenfor kvalifikasjonsprinsippets grenser) anledning til å velge en annen søker med mindre utdannelse.

Det å være «overkvalifisert» i form av å ha mer utdanning enn påkrevet for stillingen, gir ikke automatisk et fortrinn, men skal på ingen måte være diskvalifiserende i en tildelingsprosess.

Kilde: Tildeling av driftstilskudd og klageadgang. NFFs veileder. Kap.4.3.4.