Lærer å skape menneskelige relasjoner

En av de største utfordringene for studentene på studiet Fysisk aktivitet og funksjonshemming, er å møte funksjonshemmede som likeverdige partnere.

Publisert

Studiet ved NIH ble etablert for mer enn 30 år siden som et samarbeid mellom Norges Idrettshøgskole (NIH) og Beitostølen Helsesportssenter (BHSS).

– Tilbudet møtte et behov for å utdanne idrettspedagoger som kunne noe spesifikt om tilpasset fysisk aktivitet.  Siden da har det vært en stabil interesse for studiet, sier  Gro Rugseth, førsteamanuensis ved seksjon for kroppsøving og pedagogikk ved NIH.

Studiet er et tverrfaglig påbyggings-studie til en treårig bachelor som gir tittelen Idrettspedagog i fysisk aktivitet og funksjonshemming. Studiet er åpent også for studenter utenfor NIH.

– Vi har med jevne mellomrom fysioterapeuter, ergoterapeuter, vernepleiere, kroppsøvingslærere og studenter med bachelor i folkehelse som studenter. Motivene for å søke kan være et ønske om å jobbe bedre i en type praksis hvor funksjonshemmede er inkludert, for eksempel i skolen. Fysioterapeutene som tar studiet jobber ofte på rehabiliteringsinstitusjoner, forteller Rugseth.

Blir pedagoger

Studentene jobber både teoretisk og praktisk. Basert på forskningsbasert kunnskap, skal studentene gjennomgå tematisert funksjonshemming, inkludering og fysisk aktivitet. I tillegg går det pedagogiske som en rød tråd gjennom hele studiet.

– Vi reflekterer mye rundt hjelperollen som pedagog, sier Rugseth.

Fokus er på hvordan man lærer, og hvordan man lærer bort.

– Vi bruker fenomenologi som et gjennomgående perspektiv, en praktisk orientert filosofi som handler om relasjoner mellom mennesker og hvordan disse skapes, sier Rugseth.

Gjennom hele studiet jobber studentene med holdninger, og må gå inn i sine egne forestillinger om funksjonshemmede. En vanlig misforståelse er at det å være funksjonshemmet er trist og tragisk, og at funksjonshemmede nesten alltid er lei seg fordi de helst ville vært funksjonsfriske.

– Vi kan ikke utdanne pedagoger som opprettholder en slik forestilling, sier Rugseth. 

Bratt kurve

Det første halve året av studiet bor studentene på Beitostølen. All undervisning foregår på Beitostølen Helsesportssenter. Her kan funksjonshemmede i alle aldere og med alle kategorier funksjonshemming, både fysisk og psykisk, søke opphold, og bli introdusert for variert fysisk aktivitet. Elevene får teoretisk undervisning i hovedsak fra lærere ved NIH, og har i tillegg to perioder med praksis på helsesportssenteret i til sammen seks uker.

– Studentene får jobbe i tverrfaglige team, og går inn i den daglige driften av rehabiliteringspraksisen. Mange av studentene har aldri tidligere jobbet med funksjonshemmede, og læringskurven er bratt det første halvet året, sier Rugseth.

Det andre halvåret foregår all undervisning på NHI, og studentene har i løpet av denne perioden to uker praksis innen psykiatrien.

Lever normale liv

Rugseth bruker blant annet programmet «Ingen grenser» i undervisningen som et eksempel på hvordan samfunnet ofte ser funksjonshemmede.

– Ved å la en gruppe funksjonshemmede ta seg frem gjennom ødemarken, legger programserien opp til at deltakerne skal gå fra å være ubetydelige til å bli våre helter. Allikevel er det gjerne funksjonshemmingen og dens begrensninger som vies mye plass. Denne tilnærmingen fra samfunnet og i mediene finner vi også i dekningen fra Paralympics, hvor idrettsutøverne ofte må svare på spørsmål om hvilken funksjonshemming de har og hvordan de eventuelt ble skadet, fremfor å fokusere på idrettsprestasjonen. Ofte overforklarer vi også det de gjør og får til fordi de har en funksjonshemming, sier Rugseth.

Når studentene kommer ut i praksis, begynner de å forstå og anvende det de har gjennomgått i teorien. De møter funksjonshemmede som lever likeverdige liv med funksjonsfriske, som har jobb, ektefelle og barn, og lever vanlige liv med sin funksjonshemming.

– Det skjer mye med studentene på dette året, og det er en fin prosess å være vitne til. Funksjonshemmede er like forskjellige som alle andre. Selv om det finnes ytre rammer og strukturer som kan være til hjelp, må tilpassingen alltid skje individuelt. Den enkelte må motiveres på riktig måte, sier Rugseth.

Powered by Labrador CMS