Korsbåndskader: komplikasjoner ved valg av operasjonsmetode

Man kan bruke hamstringssene eller patellarsene for å rekonstruere korsbånd. Å bruke en hamstringssene, medførte nesten tre ganger større sannsynlighet for å ende opp med pasientskadeerstatning.

Publisert Sist oppdatert

Dette viser en ny studie med førsteforfatter Per-Henrik Randsborg, overlege ved Kneseksjonen, Ahus.

Randsborg har sammenlignet bruk av to forskjellige senegraft for å rekonstruere fremre korsbånd.

– Ved den ene metoden bruker man en hamstringssene fra pasienten og lager et nytt korsbånd, ved den andre metoden benytter man en del av patellarsenen til pasienten, sier Randsborg.

Økende bruk av patellarsenen

Hamstringssene ble brukt i 66,1 prosent av tilfellene, men de siste årene har det blitt mest vanlig å benytte patellarsenen (BPTB).

Forskerne har sammenlignet hvor mange som får kompensasjon fra Norsk Pasientskadeerstatning ved bruk av de ulike metodene.

– Studien viser at det er nesten tre ganger så stor sjanse for å få medhold i NPE dersom man bruker en hamstringsgraft. Dette er selvsagt tett knyttet til komplikasjoner, sier Randsborg.

Infeksjon

Den mest vanlige årsaken til å få utbetalt kompensasjon var sykehusinfeksjon. Av de 39 pasientene som fikk infeksjon, hadde 27 fått hamstringsgraft og seks BPTB. Det manglet data for noen av pasientene.

– Tallene tyder på at det er større risiko for infeksjon med hamstringgraft, våre tall er ikke signifikante men andre studier har vist det samme, sier han.

Randsborg påpeker at korsbåndoperasjoner stort sett er vellykkede.

– Det ble operert over 18.000 pasienter i studieperioden, og bare 101 fikk medhold av NPE.

Les mer på dagensmedisin.no.

Powered by Labrador CMS