Kjønn og fortellinger om smerte

Hun har nylig disputert med en avhandling om kroniske muskelsmerter og hvordan kjønn preger pasientenes fortellinger om smertene

- Kvinnenes fortellinger om egen smerte var ofte mer springende og abstrakte, mens mennene beskrev smerten som noe som plutselig rammet, forårsaket av ytre omstendigheter, sier Birgitte Ahlsen i et intervju med Sykepleien (5/2014).

- Ikke en typisk kvinnelidelse

Ahlsen forteller at hun alltid har sett på dette som en kvinnesykdom, og ble derfor overrasket da hun oppdaget at kroniske muskelsmerter ikke er en typisk kvinnelidelse. Ahlsen påpeker at det likevel er flere kvinner enn menn som faller inn under kategorien ”pasienter med uspesifikke lidelser, psykosomatiske lidelser eller smerter uten kjent årsak”.

I sitt doktorgradsarbeid har Ahlsen intervjuet seks kvinner og ti menn.

- Mennenes historier begynte ofte helt konkret med en dato og en ytre hendelse som forårsaket smerten. I tillegg snakket de om smerten på en annen måte, ikke som en del av dem selv, men som en konkret kroppslig hendelse; et spesifikt sted i kroppen. Mens kvinnene fortalte om smertene med utgangspunkt i seg selv og hva det gjorde med dem, sier Ahlsen.

Løsningsorientert

Mennene ga inntrykk av å jobbe målrettet for å finne en løsning og snakket om å reparere skaden. De hadde klare forventninger til at helsevesenet skulle hjelpe dem med å løse problemet. Kvinnene formidlet i større grad motløshet og sårbarhet, og at det var opp til dem selv å gjøre noe med problemet.

Birgitte Ahlsen understreker i intervjuet at det er viktig for pasientene å få en diagnose. Hun mener at hennes funn kan fortelle noe om hvilke diagnoser vi gir menn versus kvinner.

- En diagnose er viktig. Det gir legitimitet som syk. Det kan se ut som om menn i større grad enn kvinner får en sikker diagnose. Dette kan handle om måten de forteller om sykdommen på, sier Birgitte Ahlsen.

Les Ahlsens doktorgradssammendrag, publisert i Fysioterapeuten 25.04.14 her.