Kommunikasjon med overvektige pasienter.

Ny kvalitativ studie:
Hvordan kommunisere bedre med overvektige pasienter?

Fysioterapeuter ønsker ikke å fremstå som spreke supermennesker i møte med overvektige, sier forsker Karen Synne Groven.

Nyheter

Fysioterapeuter møter stadig flere overvektige pasienter i sin praksis. Det blir også mer og mer utbredt å ha livsstilsgrupper for denne pasientgruppen. Men til nå har det vært forsket lite på hva slags erfaringer fysioterapeuter har med å jobbe med denne pasientgruppen, og hvordan dette arbeidet former dem i deres praksis.

Forsker Karen Synne Groven har intervjuet åtte fysioterapeuter fra ulike steder i Norge om deres erfaringer i møte med denne pasientgruppen. Studien ble gjennomført sammen med med-forfatter Kristin Heggen, professor ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.

Den ble publisert i det internasjonale tidsskriftet Physiotherapy Theory and Practice i november 2017:  «Physiotherapists’ encounters with ’obese’ patients: Exploring how embodied approaches gain significance.»

Motivator og kontrollør

– En av utfordringene er at man som fysioterapeut blir både motivator og kontrollør. Man skal motivere pasientene til å endre kosthold og være mer i aktivitet, samtidig som man er den som måler og tester deltakernes progresjon. Når vektreduksjon er et sentralt mål i behandlingen, kan det også være vanskelig å vite hvor grensene går for hvor mye man kan «pushe» pasientene. Det er en hårfin balanse mellom mestring og følelsen av å ikke mestre, sier Groven.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for fysioterapi ved Oslo Met og postdoc ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Groven har tidligere forsket på pasienters erfaring med livsstilsgrupper, men ikke sett fra fysioterapeutenes ståsted som nå.

Analysen identifiserte fire ulike temaer. Det handlet om å streve med å finne sin egen kommunikasjonsstil, å forholde seg til kroppslige diskrepanser, å utvikle klinisk kompetanse gjennom kroppslige møter og å få innsikt i dilemmaene i gruppebaserte livsstilsprogrammer.

Får innsikt

– Samlet sett viser funnene at kliniske møter mellom pasient og fysioterapeut er en uvurderlig kilde til innsikt. Slik innsikt kan bidra til å forme fysioterapeuters utvikling som klinikere, inkludert hvordan de utvikler sine «særegne» måter å kommunisere med pasientene på, sier Groven.

Fysioterapeutene var opptatt av å unngå å stigmatisere pasientene, og utviklet en sensibilitet i hvordan de ordla seg for å unngå dette.

For å skape mindre asymmetri mellom seg selv og pasientene, fortalte flere av fysioterapeutene at det var nyttig å trekke inn egne erfaringer. En av fysioterapeutene hadde selv vært overvektig, og fortalte om dette til pasientene sine. Han visste hvordan det var å ha veid 30 kilo for mye. En annen fysioterapeut følte at hun måtte unnskylde sin slanke kropp. Hun forklarte pasientene sine at det var genetikk som gjorde at hun alltid hadde vært så tynn, slik at de ikke skulle tro at hun var overdrevent opptatt av slanking og trening.

Homogen gruppe

Felles for fysioterapeutene som ble intervjuet var at de hadde mange gode erfaringer med trening fra barne- og ungdomsårene, og at de fremdeles var spreke og aktive. Flere hadde imidlertid også erfaring med idrettsskader, belastningsskader og sykdom – erfaringer de trakk inn i kommunikasjonen med pasientene.

– Fysioterapeuter er på mange måter en veldig homogen gruppe. De har mye erfaring fra idrett og trening, og mange er også veldig aktive som voksne. Funnene våre viser at fysioterapeuter er opptatt av ikke å fremstå som super-mennesker. De ønsker å redusere forskjellene mellom pasientene og seg selv, sier Groven.

Vil ikke såre pasienter

Fysioterapeutene fortalte at de også var redd for å såre pasientene. Særlig når pasienter ikke lykkes med vektnedgang. De opplevde det som utfordrende å unngå å såre pasientene og samtidig velge riktige ord når de snakket om vekt og veiing.

– De har fokus på å motivere til videre innsats når pasientene ikke lykkes med å gå ned i vekt. Tidligere forskning viser imidlertid at det er vanskelig å gå ned i vekt, og at pasienter som deltar i livsstils-opplegg på grunn av sin overvekt eller fedme sjelden oppnår varig vektreduksjon.

Etterlyser kritisk tekning

– Kanskje burde fysioterapeuter være mer kritiske til slike tradisjonelle opplegg for livsstilsendringer? Kanskje bør man reflektere over om vektreduksjon er et godt mål på om man oppnår suksess i behandlingsopplegget og om det bør være mer individuell oppfølging? Kanskje er tiden inne for å prøve andre tilnærminger, med mindre fokus på vekt og vektreduksjon som et alternativ for de pasientene som ønsker det? spør Groven.

Hun ønsker seg et større fokus på hvordan fysioterapeuter best mulig kan kommunisere og jobbe med personer som er overvektige.

– Dette bør komme sterkere inn i både fysioterapiutdanningen, i forskning og ute i praksis.

Søker psykomotorikere

Groven har planer om å fortsette å intervjue fysioterapeuter. Hun ønsker særlig å intervjue psykomotoriske fysioterapeuter om hvordan de tilnærmer seg pasienter med overvekt og fedme. Så snart de etiske godkjenningene er i orden, fortrinnsvis i løpet av juni 2018, kan interesserte ta direkte kontakt.

– Jeg ønsker å intervjue både fysioterapeuter og pasientene deres. Målet er å undersøke hva slags tilnærming fysioterapeutene vektlegger ved individuell behandling og oppfølging av pasientene, sier Groven.