Kvinner benytter seg hyppigere av gradert sykmelding enn menn, viser ny rapport

Gradert sykmelding gir lavere sykefravær

Økt bruk av gradert sykmelding har bidratt til kortere fravær og færre sykmeldte. Det viser en ny NAV-rapport.

Nyheter

* Rapporten er utarbeidet av Søren Brage, Inger Cathrine Kann og Jon Petter Nossen

* Undersøkelsen er basert på analyser av data fra NAVs sykmeldingsregister for perioden 2008-2010 og 2002-2010. I tillegg er det koblet på opplysninger fra andre registre i NAV og fra folkeregisteret.     

* Det er brukt tre mål på sykefraværet: Sykefraværsrate (totalt legemeldt sykefravær), andel sykmeldte (av sysselsatte totalt) og varighet av sykefraværet (antall sykefraværsdager delt på antall sykmeldte). Se rapporten for en nærmere beskrivelse av hvordan tallene er beregnet.     

* Funnene er tidligere beskrevet i to artikler i Arbeid og Velferd:     

Har gradert sykmelding effekt på sykefraværet? i nr. 2/2012  

Gradert sykmelding – omfang, utvikling og bruk i nr. 3/2011

Rapporten «Gradert sykmelding» bygger på en analyse av sykefraværstallene for perioden 2002-2010, gjennomført av Kunnskapsstaben i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hensikten har vært å beskrive utviklingen i bruken av gradert sykmelding, kjennetegn ved de som får gradert sykmelding og eventuelle effekter på det legemeldte sykefraværet. Dette skriver NAV i en pressemelding.

Forskjeller mellom yrkesgrupper

Bruken av graderte sykmeldinger er fordoblet siden 1989, og gradering er i dag et hyppig brukt aktiviserende tiltak ved sykefravær. Spesielt gjelder dette sykefravær med varighet over tre måneder. Mens i alt femten prosent av sykmeldingene i 2009 var graderte, var mer enn halvparten av langtidsfraværene graderte i hvert fall i en del av fraværsperioden.

Analysen viser også tydelige forskjeller i bruken av gradert sykmelding mellom yrkesgrupper. Gradering er mest brukt blant ledere og i yrker med lav fysisk belastning og høy grad av kontroll over arbeidssituasjonen. Mest vanlig er gradering i offentlig administrasjon og undervisning, hvor graderingsandelen er på rundt 20 prosent, mens det er minst vanlig i industrien, hvor bare 12 prosent av sykefraværene er graderte, og bygg og anlegg, hvor 13 prosent av fraværene graderes.

Gravide hyppigste brukere

I tillegg til forskjeller mellom yrkesgrupper, viser analysen at det er klare kjønnsforskjeller i bruken av gradering. Kvinner får oftere gradert sykmelding enn menn, og de får gradering tidligere i sykefraværsperioden. De aller hyppigste brukerne av gradert sykmelding er gravide kvinner. Hele 39 prosent av sykmeldte gravide benyttet seg av gradert sykmelding i 2009. Tilsvarende tall for kvinner som ikke var gravide, var 17 prosent, mot 11 prosent for mennene.

Diagnosene som oftest resulterer i gradert sykmelding etter svangerskapsrelaterte tilstander, er angst- og depresjonslidelser. 29 prosent av sykefraværene med en slik diagnose var graderte. Gradering er også vanlig for diagnoser innenfor gruppen muskel- og skjelettlidelser, hvor omtrent en femtedel av fraværene blir gradert.

Har gitt lavere sykefravær

Analysen viser en liten reduksjon i sykefraværet ved økt bruk av gradering. Ifølge rapporten kan reduksjonen skyldes at gradert sykmelding har en gunstig effekt på helse, funksjonsevne og arbeidsevne. Som erstatning for full sykmelding kan gradering medvirke til økt aktivitet og jobbnærvær.

Gradering er blitt et godt kjent verktøy, og den utstrakte bruken tyder på at både sykmelder og sykmeldte selv ser betydningen av å holde kontakten med arbeidsplassen og utnytte restarbeidsevnen. Aktivitetskravet i graderingen kan også føre til at det blir mindre attraktivt å bli sykmeldt eller forlenge sykmeldingen.

Undersøkelsen er finansiert av FARVE (Forsøksmidler ARbeid og VElferd i regi NAV).

Les hele rapporten her

» Vis regler for kommentarer

Regler for kommentarer

  1. Diskuter sak, ikke person, og skriv helst under med fullt navn.
  2. Fysioterapeuten har redaktøransvar for alt som publiseres.
  3. Rasistiske, sjikanerende og andre uønskede innlegg vil bli fjernet.
  4. Meld gjerne fra om innlegg du synes er upassende til fysioterapeuten@fysio.no
Kommentarer ved hjelp av Disqus