Et enklere liv med protese

- Mange personer som blir benamputert, opplever at det er vanskelig å lære å gå med protesen. Til tross for rehabilitering og trening viser forskning at mange personer som går med protese, har redusert fysisk funksjon og redusert gangfunksjon, sier HiOA-stipendiat Schack til forskning.no.

Som fysioterapeut, har hun i mange år jobbet med rehabilitering av personer som har amputert et ben. Mange har problemer med dårlig balanse, faller ofte, blir redde for å falle, og har generelt redusert livskvalitet.

– Gangfunksjon har stor innflytelse på livskvaliteten. Det er derfor viktig å studere gangfunksjon for å kunne gjøre rehabiliteringstilbudet til denne pasientgruppen bedre, sier Schack.

Hun skal forske på om det er endret aktivering i visse områder av hjernebarken hos mennesker som har fått amputert et ben, sammenliknet med friske personer.

- Vi skal også se på om det er noen sammenhenger mellom aktivering av hjernebarken og fysisk funksjon, sier Schack.

Ny metode

Det har frem til nå vært vanskelig objektivt å måle hjernens aktivitet samtidig med at man går, og det har generelt vært forsket lite på hjerneaktivitet under forskjellige gangsituasjoner, som er mer eller mindre krevende. Men med den forholdsvis nye neuroimaging-teknikken, fNIRS (functional Near Infrared Spectroscopy), er det nå mulig å måle hjerneaktiviteten under gange.

Forskere har tidligere brukt denne teknikken til blant annet å undersøke hjerneaktiviteten under gange til pasienter som har fått Parkinson. Den har også blitt brukt til slagpasienter, og til å undersøke barn med autisme.

– Vi skal undersøke protesebrukere som er lår- eller leggamputert, og sammenligne med friske personer. Protesebrukere i Norge er en liten pasientgruppe som det ikke forskes mye på, og esultatene kan gi viktig kunnskap for videre forskning på personer med ulike funksjonsbegrensninger. Det å kunne gå er knyttet til mange dagligdagse aktiviteter og ikke minst deltakelse i samfunnet, sier Schack.