Holdningsendring kan bedre humøret.

Endret kroppsholdning kan hjelpe på humøret

Redusert tretthet og bedret sinnsstemning var resultatet for personer som fokuserte på kroppsholdning. 

Nyheter

Personer med mild til moderat depresjon kan ved hjelp av en såkalt bedret kroppsholdning, oppleve redusert trøtthet og bedre humør, ifølge en studie.

Fire forskere ved universitetet i Auckland på New Zealand står bak den innledende studien, som er publisert i Journal of Behaviour Therapy and Experimental Psychiatry.

Tidligere forskning om temaet har sett på koblingen mellom kroppsholdning og humør blant friske personer, men det er gjort lite forskning om effekten på personer med depresjon, sier Elizabeth Broadbent til Psychology Today.

Hun er en av de fire forskerne bak den nye studien, der de har undersøkt om en enkel holdningsendring påvirker humøret hos deprimerte personer.

– Mindre utmattet

61 personer deltok i studien, og deltakerne ble delt inn i to grupper. I den ene gruppa fikk deltakerne instrukser om hvordan de burde sitte, mens de i den andre skulle sitte slik de vanligvis gjorde. Underveis løste de en oppgave som er ment å framprovosere stress.

– I studien opplevde personer med mild til moderat depresjon, som fikk beskjed om å sitte rettere, at de ble mindre utmattet, og de opplevde også større entusiasme over en kort tidsperiode, sammenlignet med personer som satt som vanlig, sier Broadbent.

Hypotese

Psychology Today skriver at det foreløpig er begrenset med bevis som støtter opp om at det å sitte og stå med rettere rygg, kan lette symptomer på depresjon.

Broadbents hypotese var at ettersom hun selv følte seg bedre ved å rette ryggen, så kunne det være at det samme var tilfelle for andre.

– Det var det som fikk meg til å undersøke dette nærmere. Basert på min egen erfaring og forskning, tror jeg at folk kan føle seg bedre med en mer oppreist holdning. Men jeg tror mye kommer an på situasjonen, og det trengs mer forskning for å se når dette fungerer, og for hvem, sier Broadbent.

(Artikkelen er oppdatert)

Kilde: forskning.no