Helsepolitisk Barometer_Fred Hatlebrekke

Helsepolitisk Barometer:
Både godt og dårlig nytt for fysioterapeuter

Fysioterapeuter er den yrkesgruppen flest mener er best kvalifisert til å behandle muskel- og skjelettlidelser, ifølge Helsepolitisk Barometer 2018. Men langt færre har kjennskap til fysioterapeutenes arbeid med folkehelse og livsstilsendring.

Nyheter

Årets Helsepolitiske Barometer, gjennomført for tredje gang av Kantar TNS, ble lagt fram på et seminar i Filmens Hus i Oslo onsdag. Undersøkelsen ble gjennomført 2.- 10.januar i år, med 2.072 respondenter.

På spørsmål om hvilken yrkesgruppe som er best kvalifisert til å behandle muskel- og skjelettlidelser svarte 43 prosent fysioterapeut, 21 prosent kiropraktor og 15 prosent fastlege. På de neste plassene følger naprapat (11 prosent), osteopat (ni prosent) og akupunktør (tre prosent). Så mange som 23 prosent svarte at de ikke visste hvem som var best kvalifisert på dette området.

Livsstil og psykiske lidelser

Når det gjelder livsstilsendring, skårer fysioterapeutene dårligere. På spørsmål om hvilken profesjon som er spesielt egnet til å veilede befolkningen til en sunnere livsstil, svarer 71 prosent ernæringsfysiolog, 30 prosent mener det er fastlegen og 20 prosent helsesøster. Kun ti prosent mener at fysioterapeutene er spesielt egnet til å veilede folk til en sunnere livsstil.

Hva så med lettere psykiske lidelser? Ett av spørsmålene var hvilke yrkesgrupper som er spesielt egnet til å gi et tilbud til pasienter med lettere psykiske plager. Her kommer fysioterapeutene på sjette plass, med fire prosent. Det er stor enighet i besvarelsene om at det er psykolog (68 prosent) som er best egnet til å gi disse pasientene et tilbud. Deretter følger lege, helsesøster, sykepleier og "vet ikke", med fysioterapeut på sjetteplass.

Sykefravær

Fysioterapeutenes arbeid med sykefravær er godt kjent, ifølge denne undersøkelsen. 35 prosent svarer lege og 30 prosent svarer fysioterapeut på spørsmålet om hvilke yrkesgrupper som er spesielt effektive i arbeidet med å redusere sykefraværet. Deretter følger psykologene med 25 prosent, «vet ikke», kiropraktor, ergoterapeut, «ingen av disse», naprapat, akupunktør og osteopat.

NFF er en av flere organisasjoner og fagmiljøer som deltar i Helsebarometeret. Forbundsleder Fred Hatlebrekke sa i sitt innlegg at det er godt å få fysioterapeutenes innsats på dette området bekreftet.

- Når vi ser at muskel- og skjelettlidelser ligger så høyt på sykefraværsstatistikken, er det også godt å få bekreftet at vår innsats på dette viktige området gir resultater. Fastlegen og fysioterapeuten gjør en stor innsats på dette området hver for seg, men samarbeidet mellom fastleger og fysioterapeuter er også av stor betydning. Og det kan bli enda bedre enn det er i dag. Derfor har Norsk forening for allmennmedisin og NFF i fellesskap utarbeidet en modell for økt og bedre samhandling mellom fastlegene og fysioterapeutene i primærhelsetjenesten. Denne knutepunktmodellen har nylig blitt presentert for Helse- og omsorgsdepartementet, og vi har et håp om at den vil bli pilotert i nær fremtid, sa Hatlebrekke.

Han understreket at muskel- og skjelettlidelser bør vies langt større helse- og arbeidslivspolitisk oppmerksomhet:
- Vi har faktisk litt vanskelig for å forstå at lidelser som bidrar til hele 38 prosent av det legemeldte sykefraværet ikke står øverst på helseministerens og arbeidsministerens handlingsplan.

Se også Fred Hatlebrekkes blogg på dagensmedisin.no. 

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten er et område som Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) har jobbet mye med, og 30 prosent av deltakerne i undersøkelsen mener at fysioterapeuter bør være representert her.  

Spørsmålet som ble stilt i undersøkelsen var som følger: Mange unge sliter med hodepine og magevondt, i tillegg til smerter i nakke og skuldre. Enkelte sliter også med stress og bekymringer. På bakgrunn av dette, hvilke yrkesgrupper mener du bør være representert i skolehelsetjenesten?

54 prosent svarte helsesøster, 48 prosent psykolog og 30 prosent svarte at fysioterapeut bør være en del av skolehelsetjenesten. Deretter fulgte lege med 20 prosent.

NFFs leder var overrasket over at bare 30 prosent av de spurte mener fysioterapeuter bør være en del av bemanningen i skolehelsetjenesten. Spesielt siden det i stor grad er snakk om stress, hodepine og smerter i nakke og skuldre.

- Typiske plager en fysioterapeut kan hjelpe de unge til å forstå og forebygge, sa Hatlebrekke.

- Mangler 480 årsverk

Helsedirektoratet la i 2010 fram en rapport der en anbefalt normert bemanning i skolehelsetjenesten ble presentert. Anbefalingene knytter seg til antall helsesøstre, leger og fysioterapeuter i barneskolen, ungdomsskolen og i videregående skole.

- Rett skal være rett. Det er ikke tvil om at regjeringen med god tverrpolitisk støtte har satset på skolehelsetjenesten de siste årene. Den økonomiske satsningen har bidratt til at normen for helsesøsterårsverk i ungdomsskolen nesten er nådd. Og det er flott! Men når det gjelder fysioterapeutdekningen, er den fortsatt langt unna den anbefalte normen på alle nivåer i skolehelsetjenesten. Etter våre beregninger må det på plass omlag 480 fysioterapeutårsverk, påpekte Fred Hatlkebrekke.