Anbefaler ikke artroskopi ved degenerative forandringer

Artroskopi anbefales ikke ved degenerative forandringer i knær

Et internasjonalt ekspertpanel har nylig produsert en Rapid Recommendation, basert på beste tilgjengelige kunnskap. Konklusjonen er klar; artroskopi anbefales ikke for pasienter med degenerative forandringer i knær. Konservativ behandling som fysioterapi er derfor et bedre behandlingsalternativ.

Nyheter

Anbefalingene gjelder pasienter med degenerative forandringer i knær, definert som;

  • Artroseforandringer
  • Meniskrupturer
  • Mekaniske symptomer
  • Akutte eller subakutte symptomer

Pasienter med degenerative forandringer i knær er i hovedsak eldre enn 35 år, og inkluderer ikke pasienter med nylig symptomdebut grunnet akutt kneskade med hevelse, som hematom. Anbefalingene er basert på to nye systematiske oversikter, som igjen var trigget av resultater fra en randomisert kontrollert studie publisert i BJM i 2016, som viste at artroskopi ikke gav bedre resultater enn fysioterapi hos pasienter med menisk skader.

Systematiske oversikter som danner grunnlaget for anbefalingene

I den første oversikten ble totalt 25 studier inkludert (13 randomiserte kontrollerte studier). med et totalt antall av 1665 pasienter. Hensikten med oversikten var å studere effekten av atroskopi vs. konservativ behandling for pasienter med degenerativ plager i knær. Forfatterne konkluderte med at langtidseffektene av artroskopi ikke resulterte i mindre smerter eller bedret funksjon sammenlignet med konservativ behandling, som for eksempel fysioterapi. Utfallsmål som ble studert var funksjon og livskvalitet.

Tilsvarende utfallsmål ble identifisert som de viktigste utfallsmålene for pasienter med degenerative plager i knær av medlemmer i ekspertpanelet som utarbeidet denne anbefalingen. Problemet med å disse utfallsmålene er at eventuelle endringer fanget opp av standardiserte instrumenter nødvendigvis ikke er viktige for pasienter.

Forfatterne av denne anbefalingen så derfor behov for å gjennomføre enda en systematisk oversikt, for å gi en klar anbefaling for artroskopi eller konservativ behandling. I denne andre systematiske oversikten, studerte forfatterne anvendelse av minimal viktig endring (minimally important difference eller MID) for disse utfallsmålene. Panelet brukte resultatene fra denne systematiske oversikten til å tolke effektstørrelse og styrke på anbefalingene i denne publikasjonen.

Ulemper ved artroskopi

Forskerne lister opp en rekke ulemper for pasienter som får artroskopi vs. konservativ behandling, som for eksempel fysioterapi, blant disse kan nevnes;

  • Selve prosedyren er tidkrevende, krever innleggelse på sykehus, er kostbar og krever bedøvelse (lokal/ full). Fysioterapibehandling kan imidlertid fint utføres lokalt og uten kostbare hjelpemidler.
  • Oppfølgingstimer på sykehus er ofte nødvendig.
  • Rehabilitering etter operasjon tar fra to til seks uker. Operert side/ kne skal ikke belastes i to til sju dager.
  • Sykmelding ofte nødvendig i en til to uker etter operasjon.
  • Bilkjøring begrenses i en til tre uker etter operasjon.

For fysioterapibehandling alene finnes ingen andre restriksjoner enn å unngå aktiviteter som fører til betydelig økt smerte.

Kostnadseffektivt

Ekspertpanelet som utarbeidet anbefalingene ivaretok helt klart pasientperspektivet vs. sosioøkonomisk perspektiv. Samtidig vil implementering av anbefalingene føre til reduksjon i kostnader. En kostnadsanalyse har vist at konservativ behandling, som for eksempel fysioterapi, er mer kostnadseffektiv enn artroskopi: Kostnadene i helsevesenet vil reduseres betydelig dersom denne anbefalingen implementeres på nasjonale nivåer.

Serie med anbefalinger

Rapporten er en del av flere anbefalinger (rapid recommendations) som skal gi klinikere anbefalinger av høy kvalitet, som potensielt kan endre praksis. Rapid recommentations er et samarbeid mellom BMJ og “MAGIC group”  (www. magicproject.org). I MAGICapp (www.magicapp.org) finnes også beslutningsverktøy.

Av denne rapportens forfattere finner vi fysioterapeut Nina Rydland Olsen, førsteamanuensis ved Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi, Høgskulen på Vestlandet.

Les hele rapporten i BMJ