Advarer mot NSAIDs

En ny dansk studie viser at risikoen øker mest med tabletter som Voltarol og Voltaren.

I 2014 ble det brukt 78 millioner døgndoser med NSAID-legemidler i Norge, viser et notat fra Apotekforeningen.

Dette er betennelsesdempende og smertestillende tabletter som Ibux, Naproxen, Voltarol og Voltaren. Tall fra Legemiddelverket forteller at om lag 800.000 nordmenn fikk utskrevet slike tabletter på resept i 2012. I tillegg kjøper mange disse tablettene i lavere doser uten resept.

Øker risikoen for hjertelidelser

En gruppe danske forskere har nå sett spesielt på virkestoffet diklofenak som finnes i Voltarol og Voltaren.

Forskerne fulgte opp 6,3 millioner tilfeller der danske pasienter har fått utskrevet resept på et legemiddel med diklofenak, andre NSAID-legemidler eller legemidler med virkestoffet paracetamol.

Slik fant de at diklofenak-legemidlene kan øke risikoen for å bli rammet av hjerte- og karsykdommer med opptil 50 prosent, sammenlignet med om man ikke tar noe legemiddel.

Risikoøkningen ved bruk av diklofenak var 20 prosent høyere enn ved bruk av ibuprofen og paracetamol. Den var 30 prosent høyere enn ved bruk av naproxen.

Alle disse NSAID-stoffene og paracetamol økte altså risikoen for hjerte- og karsykdommer, men diklofenak mest.

Risikoøkningen var størst hos dem som allerede hadde forhøyet risiko eller allerede hadde vært rammet av hjerte- eller karsykdom, fant forskerne i studien som er publisert i tidsskriftet British Medical Journal.

Advarselen gjelder ikke for smørbare geleer som inneholder NSAID.

Farligst med høye doser i lang tid

Tidligere studier på sammenheng mellom NSAID og hjerte- og karsykdommer har vist at høye doser –altså høyeste dose oppgitt i bruksanvisningen eller enda høyere – er det farligste.

Forskning.no kontaktet legemiddelprodusenten Novartis som står bak tablettene av merket Voltaren, for å få en kommentar til det nye danske forskningsresultatet.

– For oss hos Novartis er pasientenes sikkerhet det aller viktigste. Vi hilser velkommen studier som bidrar til å øke kunnskapen om legemidlene våre, sier Nicklas Rosendal, kommunikasjonssjef for Norden og legger til:

– Diklofenak er blitt benyttet i 40 år og gjennom årene er det blitt gjort mange studier som støtter sikkerhetsprofilen ved korrekt behandling. Som med de fleste legemidler finnes det risiko for bivirkninger, og slik vi opplyser i vår produktinformasjon bør man strebe etter lavest mulig dose og kortest mulig behandlingstid.

–Brukes preparatet vårt i henhold til pasientinformasjonen eller i samråd med lege, bedømmer vi at pasientnytten av å bruke diklofenak veier tyngre enn risikoen, sier Rosendal, som legger til at dersom noen kjenner uro rundt behandlingen sin, bør man snakke med en lege.

Kilder og referanser:

Forskning.no

Folkehelseinstituttet: «Legemiddelforbruket i Norge 2013-2017». Publikasjonen.

Morten Schmidt m. fl: «Diclofenac use and cardiovascular risks: series of nationwide cohort studies», British Medical Journal, juli 2018. Sammendrag.