Randomisert og kontrollert

Den første effektstudien på norsk psykomotorisk fysioterapi er publisert. Ja, hva så, vil du kanskje si. Det publiseres jo studier av ymse slag rett som det er.

Leder

Vi mener uansett at dette er en liten begivenhet. Selv om det bare dreier seg om en – 1 – randomisert kontrollert studie med 105 deltakere. Det er skikkelig stas at fagfeltet psykomotorisk fysioterapi har kommet i gang med forskning som kan si noe om behandlingseffekten.

Med alle forbehold: Resultatene tyder på at seks måneder med psykomotorisk fysioterapi øker helserelatert livskvalitet og selvtillit hos pasientene, samtidig som smertenivå reduseres.

Forskerne er overrasket over at behandlingen ser ut til å ha effekt etter så kort tid:

– Dette er pasienter som skårer lavere enn normalbefolkningen på livskvalitet. Det er flott at de oppgir både bedre livskvalitet, mindre smerte og bedre selvbilde etter psykomotorisk fysioterapi. De er mer herre eller dame over eget liv, sier førsteforfatter Astrid Bergland, professor i fysioterapi ved OsloMet.

Bergland kaller denne studien «et førsteskudd som gir et forskningsgrunnlag videre». Hun understreker at det trengs flere kvantitative studier, men mener at funnene i studien deres likevel er ganske overbevisende.

Psykomotorisk fysioterapi har opp gjennom årene blitt møtt med en god del skepsis på grunn av mangelen på dokumentasjon av typen «randomisert og kontrollert». Merkelappen «alternativ behandling» har også dukket opp i en del sammenhenger. 

Det er derfor gledelig og viktig at man nå har kommet i gang med forskning på effekten av denne tradisjonsrike norske spesialiteten. Det er nødvendig for å bli tatt på alvor i helse-hierarkiet.

Hva det betyr når det gjelder gjennomslag hos de som sitter på pengesekken er foreløpig usikkert. Det er avhengig av at det kommer mer. Flere og større studier med et høyere antall deltakere. Studier som også sammenligner psykomotorisk fysioterapi med andre behandlingsformer innen psykisk helse.

Merete Tønder, leder i Faggruppen for psykomotorisk fysioterapi, håper også på det.  Hun ønsker seg flere stillinger i spesialisthelsetjenesten og flere driftstilskudd i primærhelsetjenesten, og påpeker at sykehusene er veldig opptatt av randomiserte studier. 

Forskerne håper altså å inspirere andre til å sette i gang mer forskning på psykomotorisk fysioterapi. Selv har de ingen planer om det nå.

Det er svært viktig at denne forskningen videreføres. Behovet for behandlere innen psykisk helse blir bare større og større. Mulighetene likeså.

Hvem tar utfordringen?

Av Dagrun Lindvåg, redaktør