Om å lytte og tolke

Solberg-regjeringen varslet slankekur for byråkrat-Norge da de overtok regjeringskontorene, noe man begynner å se følgene av i både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. 

Leder

Samtidig opplever helsepersonell stadig økende press i tjenestene, hvor det foretas store endringer. Det skal jobbes smartere, og ressursene skal utnyttes bedre slik at vi får mer helse for hver krone vi bruker. Vel og bra, men hva med fremgangsmåten?

Det har det nystiftede Helsepartiet tatt tak i, ifølge fysioterapeut og partisekretær Anita Borgvang. Partiet serverer, så langt, forfriskende klar tale i et ellers relativt ullent politisk landskap. Helsepartiet har felles interesser med regjeringen når det gjelder å slanke byråkratiet, og mye av løsningen skal ligge i å invitere fagfolkene tilbake til beslutningsbordet. Det kan kanskje være på tide at beslutningstakerne i større grad lar de som utfører helsetjenestene mene noe om hvordan de skal skrus sammen, fremfor å bruke lommeboken som kompass.

I Oslo er fysio- og ergoterapeuter ved kommunens sykehjem og helsehus under kraftig press. Her ønsker Sykehjemsetaten å ansette disse fagpersonene i miljøterapeutstillinger i fremtiden, noe som blant annet begrunnes med at man ønsker økt fleksibilitet. NFFs tillitsvalgte er på saken, og har allerede fått møte med det politiske miljøet i kommunen. Så gjenstår det igjen å se om man velger å lytte til fagfolkene eller ikke. En ytterligere utvanning av fagmiljøene og -kompetansen som finnes i Sykehjemsetaten per i dag kan i alle fall ikke begrunnes med at det gjøres for pasientens beste.

Utsagn, påstander og ikke minst politiske dokumenter tolkes forskjellig ut fra hvilket ståsted, og hvilke interesser, man har. Utdanningskomiteens flertallsbemerkning om mastergrad i manuellterapi og kiropraktikk er intet unntak. Mens Norsk Manuellterapeutforening leser komiteens tekst som et første spadetak på veien mot femårig masterløp innen manuellterapi, er andre, som leder Jakob Lothe i Norsk Kiropraktorforening, mer nyansert i tekstanalysen –  både på egne og andre medlemmers vegne.

Er det virkelig slik at flertallet i en stortingskomité ikke vet hva en manuellterapeut er, ettersom man kan lese forslaget som at det skal etableres en ny helsefagprofesjon i Norge? Og skulle det vise seg å være slik, hvordan skal fagfolk, som også er velgere, ta komitémedlemmene på alvor når de ikke engang velger å google manuellterapeut før de avleverer et offentlig dokument?

Vi får håpe, og tro, at flertallsbemerkningen er resultat av en utmattende budsjettprosess, noe Lothe også er inne på, og ikke følge av et taktisk spill hvor politikerne har latt seg lede.