Aldring og helse på pensum

Hva lærer studentene på bachelorutdanningene i fysioterapi om aldring og helse? De fleste tror kanskje at temaet er klokkeklart til stede i fagplaner, emnebeskrivelser og læringsutbytte.  Men slik er det faktisk ikke.

Leder

«Det kan se ut som aldring og helse som tematikk i fysioterapiutdanningen forsvinner i brede læringsutbyttebeskrivelser som fremmer et livsløpsperspektiv», skriver Kariann Krohne i en fagartikkel i dette nummeret av Fysioterapeuten. 

Artikkelforfatteren er tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, som har kartlagt hvordan fem ulike helse- og sosialfaglige bachelorutdanninger synliggjør temaer knyttet til aldring og helse i utdanningsaktuelle dokumenter. Deriblant de fire fysioterapeututdanningene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Hensikten med kartleggingen er å se på hvordan aldring og helse tematiseres og synliggjøres i rammeplan, fagplaner og emner ved de fire institusjonene som tilbyr grunnutdanning i fysioterapi. Hvorfor? Fordi dette kan gi en indikasjon på «hvordan en sentral helse- og sosialfaglig bachelorutdanning allerede i dag møter morgendagens behov i eldreomsorgen».

Krohne påpeker at bare to av de fire studiestedene (Bergen og Oslo) synliggjør aldring og helse i fagplanens læringsutbytte, og at begge bare refererer indirekte til tematikken ved bruk av begrepene «livsfaser» og «livsløp». Tromsø er det eneste studiestedet som synliggjør en tydelig utdanningsprofil knyttet til aldring og helse, ifølge forfatteren.

Vi spør: Er det slik at grunnutdanningen i fysioterapi – og andre helsefag – etter hvert har blitt så altomfattende og generell, at et tungt og viktig tema som dette bare berøres overfladisk, og i realiteten er overlatt til videreutdanningstilbud og masterstudier?

En så bastant konklusjon kan selvsagt ikke trekkes bare på basis av en kartlegging som dette. Hvordan temaet aldring og helse prioriteres varierer fra studiested til studiested, og mye godt arbeid blir gjort.

Men hvor tydelig et tema utbroderes i fagplaner og emnebeskrivelser, gir oss en pekepinn om prioriteringer og omfanget av undervisningen som gis på et gitt område. Jo mindre konkret, desto større er risikoen for at et viktig fagområde blir avhengig av dedikerte lærere og forskere.

Livsløp. Livsløpsperspektiv. Fine ord som åpner for vide tolkninger av hva et studium bør inneholde. Det kan bli litt for tilfeldig hva studentene får med seg av kunnskap på et område av stor samfunnsmessig betydning.

Slik bør det ikke være.