Flere byer i Belgia: Langs en av mange kanaler.

Utveksling i Belgia

Kortenberg, en by du sikkert ikke har hørt om, og som vi strengt tatt ikke hadde hørt om heller, før vi plutselig endte opp her - på utveksling. 

Blogg

Kortenberg er en liten by, midt mellom Brussels og Leuven, og hjem til et psykiatrisk sykehus. Her har vi vært i en måned nå, og stortrives. Vi bor i en leilighet i et hippiekollektiv i Leuven, vi sykler en time til og fra sykehuset hver dag, langs kanaler, landsbyer, åkre, geitekillinger og blomstrende trær. På ettermiddagen sitter vi i solen på uteplassen vår og nyter en belgisk øl. I helgene reiser vi rundt i Belgia, ettersom ingenting er mer enn to timer unna med tog. Ganske idyllisk, ikke sant? Vi koser oss veldig her, men vi har også lange dager på sykehuset. Vi er slitne på slutten av dagen. Selv om mange pasienter snakker engelsk til oss går det mye på nederlandsk og vi må hele tiden fokusere på å forstå hva som blir sagt. I tillegg utøves fysioterapi på en litt annen måte her, noe som har krevd litt omstilling. 

Atskilt

Fysioterapien er delt inn i to atskilte grener: psykomotorisk fysioterapi, også kalt PMT og kinesioterapi, som ligner på manuellterapi. Vi er i praksis i kinesioterapien og vi får pasienter fra alle avdelinger. Fokuset ligger på kroppen, ikke på sjelen, timen hos fysioterapeuten er ikke et sted for å prate, men heller for å gjøre. Vi reagerte litt på dette skillet mellom kropp og sjel, ettersom utdanningen i Norge vektlegger hvor viktig det er at vi ser hele mennesket. Veilederen vår forklarer det med at psykiatriske pasienter ofte er veldig flinke til å prate, men ikke like flinke til å ta tak og å gjøre noe. Derfor må vi være strukturerte, litt strenge og implementere handling. Det å opprettholde en profesjonell distanse er spesielt viktig på sykehuset, ettersom mange av pasientene er på vår alder, og dette er også en grunn til at vi ikke skal prate så mye om annet enn de kroppslige plagene deres og planen for behandling. Pasientene har travle dager hvor de deltar på musikkterapi, timer med psykolog og PMT. Alt dette fokuserer mer på det psykiske aspektet, og dermed kan det være godt for dem å komme et sted hvor de ikke trenger å snakke om følelser. Manuelle teknikker brukes mye for å skape umiddelbar lindring, og placeboeffekten brukes bevisst. 

Vanlige mennesker – men med alvorlig diagnose

Noen av plagene de kommer med har en sammenheng med den psykiatriske lidelsen deres, for eksempel følger av et selvmordsforsøk eller stress, men også helt vanlige ting som artrose, vrikkede ankler osv. Dermed kan det være lett å glemme at de er innlagt på et psykiatrisk sykehus, flere av dem på lukket avdeling.  De ser jo helt ”vanlige” ut, og det er det vi må huske, at psykiatriske pasienter er egentlig helt vanlige mennesker de også. Vi får ikke vite hvorfor de ulike pasientene er innlagt på psykiatrisk, vi skal se personen, ikke diagnosen. Likevel er det viktig å ha i bakhodet at de kan være tungt medisinerte, eller at de kan ha mye annet de tenker på. 

Verdifull erfaring

Dette har vært en verdifull erfaring, uansett hva vi kommer til å jobbe med i fremtiden. Sannsynligheten for at vi møter pasienter som sliter psykisk, uansett om vi jobber i psykiatrien eller ikke, er nesten 100%. Kanskje de ikke har fått en diagnose, kanskje de har en diagnose men ikke ønsker å fortelle oss den, kanskje de er veldig åpne om sin mentale tilstand, eller kanskje de fornekter det. Uansett må vi ta pasientene som de er, ta deres plager på alvor og ikke skylde på det psykiske. Denne praksisperioden har lært oss at personer med psykiske plager er bare folk de også, og skal behandles som det. 

Kristin Baardsen og Synniva Katharina Sverresson, 2. klasse fysioterapi ved NTNU.

» Vis regler for kommentarer

Regler for kommentarer

  1. Diskuter sak, ikke person, og skriv helst under med fullt navn.
  2. Fysioterapeuten har redaktøransvar for alt som publiseres.
  3. Rasistiske, sjikanerende og andre uønskede innlegg vil bli fjernet.
  4. Meld gjerne fra om innlegg du synes er upassende til fysioterapeuten@fysio.no
Kommentarer ved hjelp av Disqus