Lisboa

Samarbeid på tvers av nasjoner og studieretninger

I skrivende tidspunkt befinner vi oss i Lisboa, hovedstaden i Portugal med over 500.000 innbyggere. 

Blogg

Vi lærte raskt at dette er den egentlige byen som aldri sover, byen med alle dens smale gater og skjeve bygninger vrimler av liv, glede og live musikk. Lisboa byr på en salig blanding av kulturelt mangfold, romantikk og lukten av bakevare. Og vin finner du rundt hvert eneste gatehjørne.

Vi er fire fysioterapistudenter fra Høgskolen på Vestlandet som har fått muligheten til å ta et kurs i pediatrisk rehabilitering ved Hospital D. Estefania. Et av de eldste barnesykehusene i Europa, 140 år gammelt i år. Kurset er interdisiplinært med studenter fra sykepleie, ergoterapi, fysioterapi, logopedi samt helsefremmende og forebyggende fag. I tillegg til Norge kommer studentene fra Finland, Belgia, Sveits og Portugal. 

Vi er nå midtveis i kurset og har allerede fått kjenne på kontrastene mellom det å nyte friheten man har av å være i et fremmed land, med deilige solnedganger og komplekse og til tider brutale etiske dilemmaer presentert av lokalt helsepersonell på sykehuset. Samtidig som vi må ta stilling til om vi vil ha hvit eller rød sangria til middagen diskuterer vi tøffe helsepolitiske prioriteringer typisk for de ulike landene Europa, og sammenligner praksis og erfaringer med hverandre. Vi har fått kjenne på kroppen de store kontrastene et land som Portugal har å by på. For å gi dere et lite innblikk i hvordan vi opplever den lokale befolkningen: Her nede i varmen er folket litt som en typisk portugisisk rødvin. Den er tung og melankolsk samtidig som den er fruktig og lidenskapelig. Portugiserne lar aldri økonomi stå i veien for verken nødvendig helsehjelp eller jakten på bedre livskvalitet. 

En tur gjennom Lisboas gater forteller oss at portugiserne er et sosialt folk. De tar seg tid til å nyte en kaffe på hjørnet sammen med naboen før arbeid, og den administrerende pediateren tar seg tid til å nynne en sang før hun setter seg ned til lunsj. Første dag fikk vi beskjed om at vi hadde 1 time til å spise lunsj, og vår første tanke var at dette var lite effektiv bruk av vår dyrebare tid. Det tok ikke mer enn 30 minutt før vi innså verdien av å ha en lang pause. Vi fikk muligheten til å koble av mentalt og få inn nye impulser samtidig som vi hadde god nytte av en espresso og andre portugisiske delikatesser. For en typisk portugiser er arbeidsdagen lang og krevende, spesielt i varmen. Derfor er det naturlig å ha en god pause mitt på dagen. Heldigvis for rastløse nordmenn, var det fortsatt varme i solen da kursdagene var omme. 

Nå må vi ta på oss flip flops og leppestift før vi skal møte de andre studentene og utforske mer av Lisboa på kveldstid. Disse studentene har på lik linje med oss vært forundret og fascinert over dette fantastiske møtet mellom studenter og nasjoner. Vi har hatt flotte diskusjoner om helse, sykdom, prioriteringer og språklig forvirring.  Viktigst av alt er at vi har fått reflektere rundt utfordringene ved å balansere de store kontrastene i livet.  

3. årsstudenter fra FYSIO-Bergen: Sara U. Langerak, Sigrid Aarsland, Eva Branstveit Kjerland, Helene Torgerstuen Johnsen. 

» Vis regler for kommentarer

Regler for kommentarer

  1. Diskuter sak, ikke person, og skriv helst under med fullt navn.
  2. Fysioterapeuten har redaktøransvar for alt som publiseres.
  3. Rasistiske, sjikanerende og andre uønskede innlegg vil bli fjernet.
  4. Meld gjerne fra om innlegg du synes er upassende til fysioterapeuten@fysio.no
Kommentarer ved hjelp av Disqus