Utviklingen i samfunnet skjer raskt. Henger vi med i utdanningene?

Rehabiliteringsarbeid i praksis

Utviklingen i samfunnet går fort. Dagens helsetjeneste henger allerede etter, ifølge stortingsmelding 26; Fremtidens Primærhelsetjeneste- nærhet og helhet: ”Mange brukere har behov for flere tjenester samtidig og over lang tid. Det er derfor behov for mer teambasert tjenesteyting og en flerfaglig tilnærming for å skape helhet og kontinuitet.”

Blogg

Utdanningene har mål om å forberede studentene sine på framtidens helsetjenester. Ved NTNUs Bachelor i Fysioterapi er det et tydelig fokus på rehabilitering/habilitering, folkehelsearbeid og tverrfaglig samarbeid i 6. semester. Kunnskapsoverføring skjer kontrollert i skolens rammer etter nøye utarbeidete læreplaner. I praksis er kunnskapen som overføres noe mer ukontrollert. De praksisplassene som møter oss former oss som framtidige yrkesutøvere, både ved å gi oss erfaringsbasert kunnskap og ved å forme oss som personer. Teorien blir til praksis, og virkeligheten realitetsorienter teoriens gode intensjoner. Er det ikke da viktig å lure på hva slags fysioterapeuter praksisplassene skaper? 

Flerfaglighet, tverrfaglighet, samordning og samarbeid, alt dette tilpasset et koordinert og individualisert løp. Ved å prate om det kan man lære teorien, ved å praktisere det kan man lære ferdigheten. For å praktisere må studentene inn i praksisarenaer som gjør det, som har begynt å integrere framtiden i arbeidsplassen, selv om de kanskje ikke lykkes med alt. Om søylebehandling ikke er morgendagens metode bør studentene ha opplevd en annen arbeidsmåte. Men praksisplasser i rehabilitering mangler. 59% av studentene i årets avgangskull oppgir å ha vært på en praksisplass der de har opplevd helhetlig tverrfaglighet. I 6. semester fokuserer læreplanen på helheten, men kun 9 av 45 av praksisplassene dette semesteret var på en institusjon med spesialisert rehabilitering. Kan vi være fornøyde når teorien ikke får prøves ut i praksis?

Kort tid 

Tre år er kort tid. Kort tid til å tilegne seg kunnskap, modne og ha en opplevelse av mestring i et komplisert fag som fysioterapi. Komplisert på en slik måte at det er få absolutte retningslinjer, diskusjoner over riktig praksis og at det meste tilsynelatende er individuelt. I tillegg er fantasien begrensende når vi skal se for oss pasienten i ferdighetstimene. Praktisk erfaring med pasientgruppene gir oss grunnleggende klinisk ferdighet og trygghet til senere pasientmøter. Framtidens pasienter er spådd til å være rehabiliteringskandidater, med systemsykdommer som svekker funksjonsevnen. Rehabilitering er ikke lenger synonymt med institusjoner, som vil si at de fleste av oss bør være godt rustet til å møte dette uansett hvor vi jobber. Godt rustet med ferdigheter, både på det kliniske, men også i tverrfaglig samarbeid. 

Fremtidens tankegang

”Dagens tjeneste er i for liten grad utformet til å møte dagens og morgendagens behov.” (St.meld. 26). Forandring skal skje, og det raskest mulig. Et steg i riktig retning kan være å gi studentene opplevelser fra praksissteder som ivaretar framtidens tankegang. Da innarbeides ferdighetene som kreves av oss i politiske føringer på lik linje som undersøkelse, tiltak og klinisk resonnement.  

Synniva Katharina Sverresson, fysioterapeutstudent ved NTNU  

» Vis regler for kommentarer

Regler for kommentarer

  1. Diskuter sak, ikke person, og skriv helst under med fullt navn.
  2. Fysioterapeuten har redaktøransvar for alt som publiseres.
  3. Rasistiske, sjikanerende og andre uønskede innlegg vil bli fjernet.
  4. Meld gjerne fra om innlegg du synes er upassende til fysioterapeuten@fysio.no
Kommentarer ved hjelp av Disqus