Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Psykisk helse i studiehverdagen

I starten av 2018 satt styret i FYSIO Norge psykisk helse på agendaen. I tillegg til å bidra til faglig kompetanse og fysisk helse vil styret nå ha et større fokus på hvordan fysioterapistudenter opplever sin egen livskvalitet og studiehverdag.

Blogg

Som studentenes interesseorganisasjon vil de se på tiltak som kan iverksettes for å fremme den subjektive følelsen av hvordan studentene har det. Styret vil sammen med studentene kartlegge hvordan blant annet trening, ernæring, skole og jobb påvirker selvfølelsen og selvbildet. Kanskje ikke alle kjenner seg igjen i det som blir skrevet, men formålet er å belyse viktigheten i å fange opp de som har et behov for å snakke om disse tankene. Vi må tørre å spørre og være nysgjerrige, og FYSIO Norge sitt ønske er mer åpenhet.

Overganger og sårbarhet

Livet som student preges av overganger og sårbarhet. Flytting, bo alene, nye studier og etablering av nettverk gjør en mer sårbar for psykiske symptomplager. Resultater fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse i 2014 støtter opp under dette og viste at forekomsten av psykiske symptomplager, som utmattelse, håpløshetsfølelse, konsentrasjonsvansker og økt stressaktivering, opptrer dobbelt så hyppig hos studenter sammenlignet med normalbefolkningen i samme aldersgruppe (Folkehelseinstituttet, 2014). Disse psykiske symptomplagene sees ofte i sammenheng med lettere former for blant annet angst og depresjon. Symptomplagene er noe jeg selv har kjent på i hverdagen som fysioterapistudent, og jeg vet at andre har kjent på det samme. Det snakkes lite om hvordan studiehverdagen påvirker oss, hvordan snakk om treningsøkter, mat og karakterer har ført til et indirekte press om å prestere.

Prestasjoner og mental helse

Studentblogginnlegget fra desember 2017 problematiserer «den flinke fysioterapistudenten». Å være flink i denne sammenheng innebærer å prestere høyt både faglig og sosialt, trene jevnlig og ha en matpakke med det ideelle næringsinnholdet. Alt dette vurderes til enhver tid gjennom eksamen, sosiale medier og av kommentarer fra medelever om hvor «bra jobba» det er å møte på spinning klokken 07:00 før en åtte timers skoledag etterfulgt av kveldsjobb. Vi er kontinuerlig omringet av arenaer vi kan prestere på, og egne forventinger om å lykkes kan oppleves som tyngende. Det å sette gode mål, ha et ønske om å være fysisk aktiv og å ha et bevisst forhold til mat er ingen synd i seg selv. Dette er alle gode egenskaper som både samfunnet og utdanningen verdsetter hos individet, og kan ved nyansert bruk være et godt utgangspunkt til å skape inspirerende læringsarenaer. Spørsmålet vi må tørre å stille oss er i hvilken grad disse idealene kan påvirke studentenes mentale helse. Kan det sunne bli usunt?

Større forståelse for faget

Denne trenden kan oppleves som slitsom for enkelte, og jeg skal ikke legge skjul på at «den flinke fysioterapistudenten» påvirker også meg og mitt eget tankesett. Uansett hvor lenge jeg sitter på skolen, hvor nøye planlagt matpakken er eller hvor ofte jeg drar meg ut på løpetur er det alltid noen som har gjennomført nærmest det dobbelte. Jeg kommer fra et dansemiljø der glede og samhold har vært hjørnesteiner i opplevelsen av idretten, så et miljø preget av intervaller og proteinpulver står i kontrast til hva jeg er vant med. Det har vært en omstillingsprosess som i all hovedsak har medført utfoldelse av interesser, men baksiden har vært en følelse av å ikke strekke til. Listen er lang over fordeler av å være en del av et slikt miljø. Hver dag er vi omringet av mennesker som liker å dra på topptur, folk står både på ski og klatrer, og denne enorme gleden av å være i bevegelse ser ikke ut til å ta slutt. Det arrangeres fotballkamper og løpetreninger, og alle har mulighet til å delta. Dyktige mennesker står klare for å bidra til sterke faglige diskusjoner, og kunnskapsnivået er høyt. Dette har for meg resultert i en mer aktiv hverdag, et bredere spekter av interesser og en større forståelse for faget.

Trening, mat og utseende

Bakteppet viser seg under en forelesning om psykiske lidelser og spiseforstyrrelser. Foreleseren tar frem et pasienteksempel som omhandler «ønsket om å være perfekt av hele sitt hjerte». Videre forteller hun hvordan all identitet til denne pasienten var knyttet til trening, prestasjon og utseende, og pasienten var redd for å miste seg selv hvis dette ble tatt fra henne. Den ubehagelige stillheten som brer seg i klasserommet er overveldende, og jeg klarer ikke la være å tenke på hvor mange som kjenner seg igjen i en slik tankegang – inkludert meg selv. Hva forteller denne reaksjonen? Noen få er åpne om sitt anstrengte forhold til trening, mat og utseende, men sliter flere i stillhet enn vi tror?

-Vær ærlig!

FYSIO Norge oppfordrer til å snakke om ubehagelig tanker og følelser. Vær ærlig om hvordan mennesker vi omringes med påvirker oss, selv om det er en god venn eller venninne. Kanskje lærere og studenter kan gå sammen om å skape mer åpenhet rundt slik problematikk. Kanskje finnes det dyktige og erfarne foredragsholdere som kan skape kritisk refleksjon rundt studentenes egne tankesett. Ingen skal oppleve studenttiden som unødvendig tyngende, og det er nødvendig å erkjenne at dette er viktig tematikk å diskutere.

I 2018 har Studentenes helse- og trivselsundersøkelse blitt gjennomført for tredje gang. Det blir spennende å se hva resultatene viser i september, og om det har skjedd en endring i rapportert livskvalitet.

Tonje Martine Holmen, FYSIO Mensendieck

Kilder

http://fysioterapeuten.no/Aktuelt/Blogg/Studentblogg/Den-flinke-fysioterapistudenten

https://studenthelse.no/tema/psykisk_helse_og_trivsel

» Vis regler for kommentarer

Regler for kommentarer

  1. Diskuter sak, ikke person, og skriv helst under med fullt navn.
  2. Fysioterapeuten har redaktøransvar for alt som publiseres.
  3. Rasistiske, sjikanerende og andre uønskede innlegg vil bli fjernet.
  4. Meld gjerne fra om innlegg du synes er upassende til fysioterapeuten@fysio.no
Kommentarer ved hjelp av Disqus