Lisboa

International experience in physiotherapy - seize the opportunity!

Gjennom det siste året særlig, har vi som fysioterapistundenter oftere og oftere fått høre hvor viktig det er å skaffe seg bred faglig erfaring mens vi ennå er studenter. Jobbene er tilsynelatende knappe, tross fagets brede bruksområde. Derfor kan det være smart å være en av dem som kan være litt smidig - og ha litt kunnskap, og ikke minst erfaring innen mange felt. Og hvem ønsker ikke å skille seg litt ut med eksotiske erfaringer?

Blogg

Integrert i utdanningen har vi “fellesukene”. Fellesukene har som intensjon at vi skal få møte og samarbeide med studenter fra flere helse- og sosialfagutdanninger. På den måten skal man få mulighet for å bli kjent med andre profesjoners fag- og kunnskapsområder. Her holder det etter hvert ikke bare å forstå sin egen rolle som terapeut. Tredje året er det også ønsket at du skal vise kunnskap om din posisjon i helseteamet, og i helsesystemet forøvrig. Her kan man også fatte essensen av fagets flotte bredde.

Så var det praksisperiodene. Det er ikke alltid plass for alle som ønsker å dra til utlandet, og man skal helst være tidlig ute. Likevel er den tverrfaglige kommunikasjonen som regel et tema, og “fysioterapeuten-i-teamet” noe man får mulighet til å få et lite innblikk i, i større eller mindre grad. Har du øynene godt åpne, og lommeboken parat, kan du også i ny og ne komme over kurs og seminarer som innebærer spesialiseringer, og kanskje også reiser, som drar kunnskapsnivået enda et hakk forbi pensum.

I år var klassen vår så heldig at vi fikk muligheten (via instituttleder Unni Vågstøl) til å erstatte en ukes undervisning på høyskolen med et kurs i pediatrisk rehabilitering på et sykehus i Lisboa! Kurset har vært gjennomført før, og er for helsefagsstudenter fra fem ulike institutt i Europa. Det pediatriske sykehuset i Estefana, som holdt kurset, er Portugals eldste, og fortsatt ett av landets travleste og mest ettertraktede i rehabilitering for barn. Et kurs på en slik plass kan høres ut som en drøm, men slike kurs kommer ikke gratis. Så er det verdt det?

Kostnaden for kursdeltagelse var 200 euro, som vi selv betalte. For å delta måtte vi sende et motivasjonsbrev til ledelsen ved instituttet vårt, og bekrefte at vi kan, og er villige til å betale reise og opphold i Lisboa selv. Så, det er ingen billig tur. Men så er vi jo studenter å regne mer enn i lommebøkene våre! Fem av oss ble derfor inspirerte nok til å ta turen. Vi var fem jenter fra samme kull på fysioterapi-bachelorutdanningen, og bestemte oss for å reise og bo sammen.

Første dagen var i ekte fysio-stil åpnet med velkomst- og bli-kjent-leker. Portugal, Belgia og Finland stilte med lærere og 26 studenter fra fysio-, ergo-, og taleterapi, samt sykepleierstudenter. Vi ble introdusert for to caser innen ortopedi og brannskader, og gikk fra sykehuset med mange nye inntrykk og ny kunnskap. Både språk og fag blir utfordret, på en motiverende og effektiv måte! Kurset ble mer og mer interessant, og vi fikk æren av å treffe den ene spesialisten etter den andre. Det var leger, fysioterapeuter, taleterapeuter og andre helsearbeidere representert med workshops og forelesninger.

Erfaringer på kurs i utlandet

På tur med andre helsefagstudenter, lærer man mye mer enn det åpenbare. Det handler ikke bare om selve erfaringene og oppgavene man løser i faglige og tverrfaglige prosjekter, men også om hvordan man samarbeider og løser daglige oppgaver og situasjoner sammen, eller med tilpasning til de vi omgås. Du lærer mye om deg selv, om dine egne rutiner, vaner og preferanser, ved å sammenligne og se dem sammen med dine kolleger/venners løsninger. Å reise på tur i sammenheng med kurs eller seminarer, er i tillegg til den kontinuerlige samhandlingen med på å fokusere deltagernes interesseområde til det tema og den reisen man står ovenfor/i.

Kurset i Lisboa

The Pediatric Rehabilitation Course har vært arrangert på Hospital Estefania i flere år allerede. Der pediatriske kurset er et tilbud for helseprofesjonene ergoterapi, fysioterapi, logopedi og sykepleie. I år var vi i underkant av 30 studenter, som representerte studenter fra Norge, Belgia, Finland og Portugal. Kurset gikk over seks dager, og kursspråket var (selvsagt) engelsk. Kurset bestod både av forelesninger, workshops og gruppearbeid. De tre første dagene var rene “forelsningsdager”, der dyktige og engasjerte forelesere delte teori om og erfaringer med diagnoser som Cerebral Parese, Duchenne Muskeldystofi og Plexus Brachialisskader. I tillegg til å få kunnskap om patologi, etiologi og behandling for den enkelte diagnose, fikk vi også en case basert på en ekte pasient med diagnosen. Tilsammen var det seks ulike caser, en til hver av de internasjonale studentgruppene. Hver gruppe fikk i oppgave å lage en (re)habiliteringsplan for sin pasient, som skulle presenteres for alle studentene og lærere/veiledere siste dag av kurset. Gruppene fikk også observere eller undersøke sin pasient i løpet av uken, noe som var svært lærerikt og nyttig for oppgaveløsningen. Tre av dagene avsluttet vi kursdagen med workshop i Sherbourne, Bobath, ICF eller Non-verbal kommunikasjon. Også her hadde vi svært engasjerende og flinke “lærere”.

Vi fikk også være med å observere flere fysioterapi-/ergoterapibehandlinger hos sykehusfysioterapeutene/-ergoterapeutene. Det var interessant å se likhetene og ulikhetene på hvordan en fysioterapeut arbeidet i Portugal vs. behandlingen vi kjenner fra Norge, og å lære om hvordan det portugisiske helsesystemet er bygd opp. Ikke minst bidro dette til diskusjoner i gruppene om hvordan de øvrige landene ville foretatt sine prosedyrer for de respektive casene.

Siste dag av kurset presenterte alle studentgruppene sin case og sin løsning på problemstillingen. Selv om både språk og korte tidsfrister var en utfordring for mange av studentene, var presentasjonene lærerike, og ifølge veiledernes tilbakemeldinger: av høy kvalitet. Kurset ble avsluttet med en busstur til en nasjonal naturpark, og en treretters middag i fiskebyen Setúbal.

Tross lange og travle dager, var uken utrolig givende, og bidro til en følelse av at semesterstarten har hatt en bratt læringskurve. Vi takker for oss - og håper dette kan inspirere flere studenter til å gripe mulighetene dere får i løpet av studentårene!

Carmen Zieta Giezendanner Lygren, tredjeårs student

» Vis regler for kommentarer

Regler for kommentarer

  1. Diskuter sak, ikke person, og skriv helst under med fullt navn.
  2. Fysioterapeuten har redaktøransvar for alt som publiseres.
  3. Rasistiske, sjikanerende og andre uønskede innlegg vil bli fjernet.
  4. Meld gjerne fra om innlegg du synes er upassende til fysioterapeuten@fysio.no
Kommentarer ved hjelp av Disqus