North Carolina

Et semester på Duke University

Amerikansk universitet. Det er noe ved det som alltid har virket veldig spennende for meg. Det var lenge bare en tanke, men plutselig, og før jeg selv visste ordet av det var livet pakket ned i en 23kg tung koffert på vei over dammen. 

Blogg

Det skal sies  at håndbagasjen var fylt til randen og vesken utnyttet til det fulleste. Med meg hadde jeg også en dagbok. Det var kun første side som var fylt ut, ”før avreise”. Der sto det blant annet at det hele føltes så uvirkelig. At det nok ikke kom til å gå opp for meg før jeg hadde kommet helt frem. For å være ærlig gikk det ikke helt opp for meg før jeg satt på flyet hjem, fire og en halv måned senere. For en opplevelse det har vært! 

Fysioterapilinjen ved Høgskolen i Bergen har en utvekslingsavtale med Duke University, som ligger i byen Durham i North Carolina i USA. Vi var to heldige studenter som fikk reise. Duke er kanskje ikke så godt kjent utenfor USA, men det blir sett på som et veldig anerkjent amerikansk universitet. Da jeg fortalte noen venner (amerikanske vel og merke) at jeg skulle gå andre året på ”grad school” på Duke, hvilte nesten kjevene på brystene deres. Det er stort. 

Varm velkomst 

Første skoledag var mandag 21. august. Vi hadde kommet en uke i forveien, og hadde derfor allerede ordnet med bøker, pc, studentkort og andre praktiske ting. Før jeg gikk inn døra til klasserommet var jeg spent, skikkelig spent. Vi hadde heldigvis fått sitte på med en fra klassen som bodde i nærheten, og slapp derfor den litt kleine situasjonen med hvor en skal sette seg. Klassen besto av ca.70 studenter, hvor alle kom bort med store smil og hilste på oss. Velkomsten var det med andre ord ikke noe å si på! 

Feriemodusen stoppet brått, og hverdagen startet med et smell. De to første månedene var vi på skolen fra kl.08:00 – 17:00 stort sett hver dag. Det var definitivt en overgang i starten, men gikk veldig fint etter hvert som en ble vant til det. I tillegg var det fra to til tre mindre prøver i uken i de forskjellige fagene. De ble oftest gjort på amerikansk vis, ved bruk av «multiple choice». Det gjorde at en ble tvunget til å lese jevnt. Jeg ser i ettertid at det har sine fordeler, men som en skippertaksperson som meg tok det tid å bli vant til denne ordningen. Læringen foregikk i stor grad «team based». Dette vil si at et team på seks sitter sammen i de fleste fag, og alt av klassediskusjoner og gruppeoppgaver blir gjort sammen med teamet. Vi norske studentene ble fordelt på hvert vårt team. Det gjorde det veldig enkelt for oss å bli kjent med andre, først med en mindre gruppe og deretter resten av klassen. 

Fagene 

Vi hadde fem fag i løpet av perioden;

  • «Musculoskeletal patient management»; minner veldig om våre ferdighetstimer. Semesteret vi var der tok for seg diagnoser, undersøkelse og behandling av cervical- og thoracalcolumna, skulder, albue, håndledd og hånd. Flere av de amerikanske studentene lurte fælt på hvordan vi visste navnet på de forskjellige knoklene, musklene osv. De var nemlig ikke klar over at ordene kommer av latin – for dem stammer alt fra engelsk.
  • «Neurological patient management»; dette faget hadde vi oftest fire timer i strekk på ettermiddagen. Det var et utrolig spennende fag, selv om kaffe ble en nødvendighet. Da semesteret var halvveis, fikk vi i grupper tildelt en pasient med en nevrologisk diagnose. Ved å bruke kunnskapen fra faget skulle vi følge opp pasienten to ganger i uken over fem uker. De fleste pasientene gjorde fremskritt, noe som var utrolig gøy å se.
  • «Professional communication»; hvordan formidle vanskelige budskap! Som fagnavnet tilsier, hvordan kommunisere profesjonelt. Det var mange med sterke meninger i dette faget, så å få i gang en klassediskusjon var sjeldent et problem.   
  • «Interventions»; tok for seg ulike tiltak. Vi lærte en del om ulike rullestoler, proteser og ortoser. I tillegg tok det for seg behandlingsmetoder som ultralyd og elektroterapi. Det ble vel på en måte en slags «resteskuff» med mye forskjellig.
  • «Evidence based practice»; viktigheten av kunnskapsbasert praksis. Faget som kanskje ikke gir helt mening i starten av studiet, men som viser seg å være viktigere enn en trodde. 

Sosialt 

Selv om studiet slukte mye tid, var utvekslingen mye mer enn å ha nesa plantet i en bok. Med det varme klimaet og byens mange bryggerier, ble det mange sosiale kvelder utendørs med noe kaldt i hånda. Målet mitt om å vokse fra cider til øl ble ikke helt innfridd, men jeg kom definitivt et stykke på vei. 

Sport ble også et samlingspunkt, og jeg har blitt noe klokere på reglene i baseball, amerikansk fotball og basketball. Duke er aller mest kjent for sitt basketballag (herrer), og det tok ikke lange tiden før jeg skjønte at Duke studenter elsker basketball. Før sesongen startet ble det arrangert ”Campout”, som gikk ut på å vinne (muligheten til å kjøpe) sesongkort til Duke basketballs hjemmekamper. Denne helgen må oppleves for å forstås! 

Som ryktet tilsier, er amerikanere generelt glade i høytider og dekorasjon. Jeg har plukket og skjært ut mitt eget gresskar, spist Thanksgiving-kalkun og vært på husjulelys-jakt. Lista er lang.  

Selv med et annet språk og en annen kultur, har fysioterapistudenter noe til felles; de er sammenspleiset, sosiale og blir fort glad i hverandre. Fysiolivet i USA var derfor ikke så ulikt fysiolivet i Bergen. Jeg skal avslutte med klisjeen om at jeg føler meg veldig heldig som har fått venner, minner og opplevelser som sent vil glemmes. Jeg hadde uten tvil gjort det igjen! 

Susanne Ruud, student

 

» Vis regler for kommentarer

Regler for kommentarer

  1. Diskuter sak, ikke person, og skriv helst under med fullt navn.
  2. Fysioterapeuten har redaktøransvar for alt som publiseres.
  3. Rasistiske, sjikanerende og andre uønskede innlegg vil bli fjernet.
  4. Meld gjerne fra om innlegg du synes er upassende til fysioterapeuten@fysio.no
Kommentarer ved hjelp av Disqus