Skader i fotball

Skadeforebyggelse – fotball

Av skader som oppstår i fotball, har skader i underekstremitetene overlegent hyppig forekomst. I dette blogginnlegget presenteres noen av de vanligste skadene - og enkle prinsipper for forebygging og behandling av disse. 

Blogg

Over 75% av alle fotballskader skjer i bena, men også skader i hode og ansiktsregionen skjer relativt ofte. Som alle andre skader, kategoriseres det i akutte skader og belastningsskader. De mest vanlige er kontusjonsskade (lårhøne), overtråkk, strekkskader i muskler, kneskader og smerter i kneregion, hjernerystelse og krampe. 

Kontaktskader

Ikke alle skader er like lett å forebygge, et eksempel på dette er kontusjonsskader, også kjent som lårhøne. En kontusjonsskade skjer som regel ved et hardt slag eller spark mot muskelen, slik at det oppstår skade og blødning inter- eller intramuskulært. Den intramuskulære kontusjonsskaden anses å være mer alvorlig, fordi muskelhinnen er intakt, og blodet opphopes innenfor muskelhinnen. Når en slik skade skjer er det vesentlig med rask og nødvendig behandling for å redusere utfallets alvorlighetsgrad og risiko for at ny skade oppstår. Tidlig behandling sørger også for raskere retur til idrett. I den akutte fasen behandles skaden etter PRICE-prinsippet, men så snart spilleren er klar skal han/hun tidlig mobiliseres og trenes opp igjen. Ved denne type skade frarådes massasje og smertestillende midler (NSAIDs) inntil blødningen er under kontroll. 

Forebyggelse av akutte skader

Strekkskader i muskulatur, akutte kneskader og overtråkk er eksempler på skader som oppstår plutselig. Det finnes mange råd og tips for å forebygge mot disse skadene, men det vil aldri være mulig å fjerne risikoen helt. Sterk og stabil muskulatur kan bidra til å gjøre ledd, sener og muskler sterkere og mer motstandsdyktige mot de utfordringene og belastningene en spiller utsettes for. Ut over dette, er det viktig med riktig utstyr, kommunikasjon og fair play, men også værforhold og underlag er med på å sette rammene for skaderisiko. 

Det har vist seg at eksentrisk styrketrening (Nordic hamstring) er effektivt for å forebygge mot strekkskader i hamstrings. Ut over det viser det at tøying og smidig muskulatur ikke er av så stor betydning som tidligere antatt. Likevel kan det være lurt å holde kroppen smidig og bevegelig, både for prestasjon og skadeforebyggelse. Når det gjelder strekkskader i m. Quadriceps femoris og lyske finnes det mindre viten omkring skadeforebyggelse, men mye tyder på at de samme prinsippene som ved hamstringsstrekk kan fungere. For eksempel består et rehabiliteringsprogram av strekkskade i Quadriceps eller lyske av høyrepetivt konsentrisk muskelarbeid i den sub-akutte fasen, men etter hvert som skaden tilheles, økes belastningen med mer eksentrisk trening. Strekkskader, spesielt i Quadriceps og lyske, har høy risiko for å slå seg opp igjen, det er derfor viktig med kontinuerlig skadeforebyggende trening også etter at en skade har skjedd. Når en slik muskelskade oppstår, frarådes også bruk av massasjeteknikker og NSAIDs, inntil omfanget av skaden og eventuell blødning er under kontroll. 

Akutte kneskader har i mange tilfeller alvorlig utfall og lang rehabiliteringstid. Det er derfor viktig å forebygge mot forekomst denne type skader. Et sterkt og stabilt kne er vesentlig for å redusere skaderisiko. Mine favoritter når det kommer til forebyggelse av kneproblematikk er øvelser som utføres på ett ben (ettbensøvelser). For eksempel strak markløft, knebøy fra boks, step-ups og hinking. Ofte kan det være nødvendig med et eksternt stimuli som gjør øvelsen mer ukontrollerbar for spilleren (balansepute, strikk, slynger små dytt).  Øvelsene sørger for at stabiliteten rundt kneet må skjerpes, og de er i høy grad overførbare til idrett. Ettbensøvelser er også fine til bruk ved forebyggelse av overtråkk. 

Forebyggelse av belastningsskader

Mange av de same prinsippene som ved forebyggelse av akutte skader kan brukes ved forebyggelse av belastningsskader. For eksempel er ettbensøvelser også gull verdt i forbindelse med kneproblematikk som ikke er akutt. Fremre leggsmerter og plager i korsrygg er heller ikke uvanlig i forbindelse med fotball. Fremre leggsmerter kan forebygges ved løpsteknikk og stabiliserende trening til fot, ankel og kne. Plager i korsrygg kan forebygges ved trening av kjernestabilitet, hoftemobilitet og motorisk styrkende trening. Bedre motorikk (kropps- og bevegelseskontroll) viser seg å være gunstig i forbindelse med skadeforebyggelse. 

Krampe – kan det forebygges?

Svaret er uklart. Kramper er et mysterium som det ikke finnes direkte svar på, men det finnes trekk som viser seg å gå igjen. Risikoen for å få kramper økes dersom man har hatt krampe før, trener med høy intensitet, utmattelse, varm og fuktig luft, dessuten økes risikoen med økende alder. For noen hjelper det å få i seg litt ekstra magnesium, salt og væske, men kost og væske er heller ikke veldokumenterte tiltak. Det eneste tiltaket som ser ut til å redusere forekomst av krampe, er trening med lavere intensitet - en liten trøst for spillere som vil prestere sitt aller beste.

Regine Bjarnoll, fysioterapeut

» Vis regler for kommentarer

Regler for kommentarer

  1. Diskuter sak, ikke person, og skriv helst under med fullt navn.
  2. Fysioterapeuten har redaktøransvar for alt som publiseres.
  3. Rasistiske, sjikanerende og andre uønskede innlegg vil bli fjernet.
  4. Meld gjerne fra om innlegg du synes er upassende til fysioterapeuten@fysio.no
Kommentarer ved hjelp av Disqus