Når er utøver klar for å gå tilbake i startblokkene?

Retur til idrett etter skade

Å vurdere når en idrettsutøver er klar for å retur til idrett kan være en utfordrende problemstilling. Når er det skadde vevet friskt, og hvor stor risiko er det for reskade? Her følger del 3 av bloggserien om idrettsskader.

Blogg

I dette innlegget kan jeg ikke gi et nøyaktig svar på når utøveren er klar, fordi dette selvsagt avhenger av mange ulike faktorer - som for eksempel type idrett, nivå, kjønn, alder, fysikk, skadehistorikk og rehabiliterings- og behandlingsstrategi. Utover det er det også et mentalt aspekt som er viktig å ta hensyn til. Føler utøveren seg klar? 

I dette blogginnlegget legger jeg frem prinsipper som kan brukes når en utøver skal klareres for retur til idrett etter skade. Slike vurderinger bør alltid gjøres av helsepersonell med kompetanse innen området. 

Vevets helse

Å vurdere det skadde vevets helsetilstand er vesentlig, dette innebærer en vurdering av symptomer og spesifikke tester mot vevet som er eller har vært skadet. En funksjon for et friskt vev er å absorbere en belastning slik at en oppgave kan utføres uten at det oppstår smerte, skade eller reskade. Ulike vev har som regel retningslinjer med tanke på tilhelingstid etter skade. Tilhelingstiden avhenger av grad av og type skade, den avhenger også av at det foreligger aktiv rehabilitering i skadeforløpet. Når vevet er helet og symptomer er fraværende er det viktig å bygge opp vevet slik at det blir like sterkt (eller sterkere) enn før skaden, om mulig. Først når vevet har denne styrken, kan utøver tenke på retur til konkurranseidrett, men før den tid må det idrettsspesifikk rehabilitering til. 

Idrettsspesifikk rehabilitering

Idrettsspesifikk rehabilitering handler om å gjøre utøveren klar for de utfordringene han eller hun møter i trening og konkurranse, både fysisk og mentalt. Den idrettsspesifikke rehabiliteringen starter gjerne i en tidlig fase, under trygge rammer og på et lavere ferdighetsnivå. Selvfølgelig tilpasset utøverens ferdigheter og skade. Etter hvert som skaden heles og vevets toleransegrense stiger, vil rehabilitering og øvelser øke i vanskelighetsgrad. Øvelser og omgivelser blir stadig mer idrettsspesifikke, og når tiden er inne flyttes rehabilitering over på idrettsbanen. Gradvis returnerer utøver til trening og idrettsutøvelse. I fasen hvor utøver returnerer til trening og idrett er det viktig med god kommunikasjon mellom utøver, trener og helsepersonell, slik at alle kan bidra til å optimalisere prosessen. 

Retur til konkurranseidrett

Risiko for skade og reskade er større i konkurranse enn på trening. Det er derfor viktig å sikre at utøveren tåler den økte intensiteten og belastningen som konkurransen medfører. Driver utøver med kontaktsport, er duellene som regel med kraftfulle, og intensiteten generelt høyere i konkurransesituasjon. For individuell idrett presser utøveren seg ofte til sitt maksimale for å slå rekorder og vinne medaljer, dette medfører økt intensitet, kraftutvikling og skaderisiko. 

Det finnes objektive målemetoder som måler eksempelvis kraft, styrke og utholdenhet. I tillegg finnes det bildediagnostikk og målemetoder for subjektiv vurdering av helsetilstand. Slike tester er verdifulle for å gjøre en god og riktig vurdering. Sammen med målemetoder er det viktig at utøver kan utføre flere fulle treningsøkter med 100% intensitet innen han eller hun klareres for konkurranse. 

Å forebygge etter retur

Tidligere skader og skadehistorikk kan medføre svakheter i vev og økt skaderisiko. Ofte ser man reskader i forbindelse med idrett. Det er viktig å fortsette det forebyggende arbeidet etterfølgende retur til idrett for å redusere risiko for at det oppstår ny skade eller reskade. Les mer om skadeforebygging i mine tidligere innlegg  her på fagbloggen. 

Regine Bjarnoll, fysioterapeut

» Vis regler for kommentarer

Regler for kommentarer

  1. Diskuter sak, ikke person, og skriv helst under med fullt navn.
  2. Fysioterapeuten har redaktøransvar for alt som publiseres.
  3. Rasistiske, sjikanerende og andre uønskede innlegg vil bli fjernet.
  4. Meld gjerne fra om innlegg du synes er upassende til fysioterapeuten@fysio.no
Kommentarer ved hjelp av Disqus