Forskjeller: Khayelitsha township i nærheten av Cape Town

Forskjeller i fellesskap i Cape Town

Verdensorganisasjonen for fysioterapeuter, WCPT, holder verdenskongressen i Cape Town i Sør-Afrika i disse dager. Her skal jeg tilbringe 3 dager med faglig inspirasjon og møte fysioterapeuter fra hele verden.

Blogg

Forskjeller i fellesskap ser jeg først på turen fra flyplassen. Fattigdommen ser man tydelig gjennom i township-ene langs veien. Store områder med tusenvis av blikkskur, hver med sin parabol og klessnor med fargerike plagg. Etter som man kjører langs byens stolthet, Table Mountain, inn til byen blir det færre blikkskur og flere bygninger i variert arkitektur. Man kommer inn til sentrum hvor det er gamle koselige hotell fra 1800-tallet, lokale markeder og koselige restauranter fra forskjellige kjøkken, side om side med moderne høyblokker. Videre nede ved sjøen er det fashionable Waterfront området med California-feeling, med palmer og store yachter.

Nærmere 50 fysioterapeuter fra Norge er blant de 2000 deltakerne på verdenskongressen. Ved åpningen av kongressen listet Emma Stokes, leder av WCPT, opp hvorfor vi deltar på verdenskongressen: we meet, we connect, we share, we talk, we laugh, we dine, we create lasting friendships, we are better!

I salen hvor åpningsseremonien fant sted lå det en tromme og et plastikkrør på alle stolene. Plastikkrørene var i forskjellige farger og ulik lengde.  Med en afrikansk trommegruppe i spissen bidro alle deltakere i underholdningen under åpningsseremonien. Gjennom instruksjon fra scenen så det ut som enkel oppgave å få 2000 fysioterapeuter til å bidra med ulike toner og slå i takt afrikanske rytmer, avsluttet med simultant skrik for undertrykte følelser og et rungende YES! Jeg oppfattet det som en god symbolikk på fellesskapet som alle fysioterapeuter opplever på tvers av landegrenser, fagområder og faglige uenigheter. Forskjeller i fellesskap ser jeg igjen. Forskjeller som skaper et godt og sterkt fellesskap. Det oppleves også i noen av sesjonene jeg har deltatt på kongressen så langt. For eksempel i en sesjon om spesialisering/spesialistkompetanse er det noen land som ønsker spesialisering i fysioterapi, noen mener at alle burde være generalister – ellers er det fare for vi mister kompetansen til å behandle pasientene helhetlig. Fysioterapeuten Haleluja fra Tanzania forteller at det er 1 fysioterapeut per 6 millioner innbyggere i landet – de trenger generalister. New Zealand har offentlig godkjente fysioterapispesialister.  Myndighetene i Nova Scotia i Kanada er villige til å godkjenne spesialister, men fysioterapeutene har ikke blitt enige om hvilke spesialiteter det skal bli. Dette har vært vanskelige diskusjoner blant fysioterapeutene, fordi de bruker ikke samme begreper, og når de prøver å definere begrepene blir noen støtt. Kanskje er kritisk tenkning er det som skal til for å komme videre med diskusjonen. Dette er en annen sesjon jeg har deltatt på. Om hvordan positiv innstilling og kunnskap fra andre fagfelt bidrar til dialog om å finne felles løsning på en utfordring uten å konstatere at det ene er riktig og annet galt. Forskjellene våre har en verdi i seg selv når vi med respekt diskuterer for å løfte og drive faget og fellesskapet vårt fremover.

Forskjeller i fellesskap. Jeg reflekterer over hvordan NFFs verdier rimer med det jeg oppfatter i det verdensorganisasjonen presenterer på kongressen. Respekt, mot, samlet, samfunnsengasjert og kompetent. Den som er kompetent og trygg i egen profesjon, har mot til å ta diskusjonene, med respekt for hverandre, og derigjennom ivareta samfunnsansvaret og gå samlet videre inn i fremtiden.

Aslaug Skuladottir

» Vis regler for kommentarer

Regler for kommentarer

  1. Diskuter sak, ikke person, og skriv helst under med fullt navn.
  2. Fysioterapeuten har redaktøransvar for alt som publiseres.
  3. Rasistiske, sjikanerende og andre uønskede innlegg vil bli fjernet.
  4. Meld gjerne fra om innlegg du synes er upassende til fysioterapeuten@fysio.no
Kommentarer ved hjelp av Disqus